– Dette er den fjerde boken om Annika Begtzon i den kronologiske rekkefølgen, men er den første som ble skrevet. Annika er etter den forrige boken er blitt utnevnt som leder for kriminalredaksjonen. Hennes første sak får hun når den nye Olympiastadion blir sprengt i luften, og sjefen Christina Furhagen blir drept i eksplosjonen. Dermed må Annika og de andre i redaksjonen begynne å grave i hva som har skjedd. Er det et terrorangrep eller noe helt annet? I denne boken har Annika det meste på stell i arbeidsituasjonen, hun er sjef for en redaksjon og har en stor sak å bryne seg på. På hjemmefronten er det stadig konflikter mellom henne og Thomas fordi hun bruker for mye tid i avisen. Dette er nok en bra bok om Annika, vi blir servert en rekke overraskelser på veien fram til avsløring. Og vi får som vanlig en god beskrivelse om hvordan Annika har det.

– I Liza Marklunds krimromaner møter du Annika Bengtzon i rollen som tabloidjournalist. I "Sprengeren" får du innblikk i alle rollene Annika sjonglerer mellom; stresset tobarnsmor, vaklende sjef og dyktig journalist. Annika bruker alle midler for å få tak i den beste storyen om mordet på OL-sjef Christina Furhage og terrorangrepet på OL-stadioen. Det hele ender med at Annikas eget liv blir satt i fare. Liza Marklunds krim er ikke nyskapende, verken i form eller innhold. Men Marklund har et feministisk utgangspunkt, som gjør at hun skildrer andre akspekter enn annen klassisk krim. Og på tross av at handlingen kanskje er noe forutsigbar, så er den spennende. Det er vanskelig å legge fra seg boken, selv om du aner hva som skjer mot slutten av boken.

– I Liza Marklunds krimromaner møter du Annika Bengtzon i rollen som tabloidjournalist. I "Sprengeren" får du innblikk i alle rollene Annika sjonglerer mellom; stresset tobarnsmor, vaklende sjef og dyktig journalist. Annika bruker alle midler for å få tak i den beste storyen om mordet på OL-sjef Christina Furhage og terrorangrepet på OL-stadioen. Det hele ender med at Annikas eget liv blir satt i fare. Liza Marklunds krim er ikke nyskapende, verken i form eller innhold. Men Marklund har et feministisk utgangspunkt, som gjør at hun skildrer andre akspektre enn annen klassisk krim. Og på tross av at handlingen kanskje er noe forutsigbar, så er den spennende. Det er vanskelig å legge fra seg boken, selv om du aner hva som skjer mot slutten av boken.

– Dette er bare en helt fantastisk bok, spennende lesing, og veldig gripende. Boken tar deg med på vandring så du føler du er med hele tiden, og i lang tid etterpå. Jeg har flere ganger tenkt at denne boken ville ha blitt en kjempefin og spennende film hvis den ble filmatisert. Særlig er det veldig spennende rundt Olympiastadion. Hvordan Annika Bengtzon blir den store helten her. Hvordan politiet jobber, hva man føler rundt det. Man får lyst til å hjelpe til med å løse "gåten" for de impliserte da det synes at de leter i feil retning innimellom. Utrolig spennende, og Liza Marklund har her en kjemperoman. Gratulerer. Anbefales på det varmeste.

– Liza Marklund sørger for at leseren blir holdt godt fast gjennom boken, og Sprengeren er ikke ett unntak. Man får bli med på en hektisk hverdag gjennom hovedpersonen, Annika, som tar deg med både på jobben, på trikken, hos venninna og hjemme hos familien. Det er ikke en eneste detalj som er utelatt.
Boka er lett å lese og forstå, og handlingene er i høyeste grad realistiske. Liza Marklund skriver samfunnskritisk og godt i sine bøker om Annika, og sprengeren viser hvor lett man kan komme inn i uheldige situasjoner, eller titte bak gardiner der virkeligheten er en helt annen.

– Den siste uken før jul sprenges Olympiastadion og OL-sjefen Christina Furhage et halvt år før sommerlekene skal holdes i Stockholm. Annika Bengtson, som er nyutnevnt sjef for kriminalredaksjonen i tabloidavisa "Kvällspressen", dekker mordet og jakten på sprengeren. Etter hvert kommer det fram at OL-sjefen ikke var den idealkvinnen hun alltid har blitt fremstilt som. Dette er krim i høyt tempo der vi følger pressens synsvinkel, ikke politiets. Forfatteren selv bidrar med sin journalistiske bakgrunn og gir en god skildring av et pulserende avismiljø med en kvinnelig leder. Hovedpersonens opplevelse av tidsklemma er lett gjenkjennelig ¿ Annika dras hele tiden mellom yrkesrollen og familierollen. Boka kan lett leses som en forsvarstale for tabloidenes journalistikk, men her synes jeg ikke den bidrar med noe nytt. Både Annika og hennes kolleger jakter på førstesideoppslag og sensasjoner, og de sørgende menneskene blir betraktet som objekter. Det var mer interessant å få vite hvilke grep hun gjør for å få tak i informasjon før andre rekker det. Marklund skriver underholdende og spennende, men den lange slutten trekker helheten ned.