Det lukter godt, er fint å se på og det varmer! Det dreier seg selvfølgelig om vedkubber i full fyr i en hyggelig peis eller vakker ovn. Ved er nytte og kos, og en stor andel av norske husstander fyrer med ved i større eller mindre grad. Ikke alle tar vedsjauen selv, og de færreste har egen vedskog, men mange har noen trær eller buskas de kan felle og kappe opp hjemme eller på hytta. Eller hos naboen, men med samtykke, da. Det bør uansett ikke være vanskelig å få tillatelse til å hente ut ved fra skog i din nærhet. Norge er tross alt et land som gror igjen. Spør grunneierne om tillatelse til å rydde litt, foreslår forfatterne av boka, Svein Arne Strømsodd og Jon Erik Solberg. En gjeng med for eksempel slanke bjørkestammer som står tett, bør uansett tynnes ut, og her kan du gjøre nytte med saga di.

Godt verktøy
Tida for vedsjau er noe vi gleder oss til. Det føles meningsfylt å kappe, kløyve og legge til tørk kubbe etter kubbe. Og samtidig får man rørt på skrotten. Vedsjau bør gjøres tidlig på våren, forfatterne mener at tiden før påske er best. Men har du godt nok utstyr? For den som går i tanker om å investere i egen motorsag, gir boka god info om hva du bør tenke på. Det er ikke så mange merker å velge mellom, men du må ta stilling til motorstørrelse, skjærelengde, effekt, tyngde osv, og boka gir gode råd til den som vil eie en sag samt nødvendig sikkerhetsutstyr. Kanskje skal du satse på en elektrisk sag? Et praktisk verktøy for bruk hjemme i hagen. Den håndterer også tykke stokker og bråker mindre enn en bensindreven sag.

Forfatterne går grundig gjennom hvordan en sag fungerer, hvordan du sliper kjedet samt bedriver generelt vedlikehold. Et sagkjede må slipes ofte hvis du bruker saga mye, ellers blir det tung og lite effektiv jobbing. Et skarpt kjede gir store sagspon, mens et skjemt kjede gir pudder ... og sistnevnte betyr pause i jobbinga og fram med fila. Boka gir gode tips for filing av skjæretenner og ryttere. Med god arbeidsstilling og øvelse går dette ganske raskt etter hvert.

Felling av trær og oppkapping
Er man nybegynner i faget, er felling av større trær ikke noe man gyver løs på sånn uten videre. Det er mye som kan vederfares en motorsagfører og omgivelsene rundt. Personer som driver med skogsdrift har fått opplæring, mens vi amatører må greie oss som best vi kan. Sørg for å ha alt av verneutstyr. Husk at et tre som velter kan smelle opp i saga og du kan få sverdet i ansiktet. Hjelm med visir er tingen, men visiret er til for å beskytte mot sagspon og ikke mot et sagkjede i full aksjon. Hvordan felle små, medium, store og vanskelige trær? Les og lær! Forfatterne anbefaler imidlertid at man ligger unna store trær hvis man er novise på området. Og når treet ligger nede, skjer ofte det mest irriterende, nemlig at stokken kommer i spenn når du skal kappe den opp, og saga sitter dønn fast. Fint med en bok som lærer en hvordan dette unngås.

Det er faktisk mye å lære om vedsjau. Riktig arbeidsstilling, trygg felling, kvisteteknikk, og hva du gjør hvis et uberegnelig tre har «satt seg fast» under felling, er noe du må kunne.

Og så kommer moroa
Kløyving er et kapittel for seg. Boka presenterer ymse metoder som er verdt å forsøke. For eksempel kan du samle en gjeng kubber i et bildekk før du gyver løs, eller slå en lastestrammer rundt stokkene og dælje løs på kubbe etter kubbe. Det er mer effektivt enn å bruke en kløyvemaskin, mener forfatterne Strømsodd og Solberg. Noen kubber er veldig utfordrende og må tas på rett vis. Boka gir deg gode tips. Til slutt får du has på dem. Og etterpå kan du stable på ulikt vis uten rasfare, og kanskje trenger du tips til bygging av et skjul? Boka gir deg fine løsninger. Dyre treningssentre kan du glemme. Vedkløyving aktiverer en rekke muskler og er god trening. Boka gir deg dessuten fine styrkeøvelser, der trær og stokker brukes som treningsapparater.

Trær gir varme flere ganger når man sørger for egen ved – og den siste gangen er vel fortjent og bør nytes foran peisen med noe attåt.