– Dette er en roman man blir sugd inni. Den forteller en historie befolket av mennesker og miljøer like levende og sammensatte som i det virkelige livet. Romanen begynner med Therese og hennes opplevelse av mormorens død. For leseren er det uforståelig at Thereses mor Ruby og onkelen Ib hater sin egen mor så sterkt. De jubler over den gamles død, Therese er imidlertid tynget av sorg. Historien nøstes så bakover i tid, til Rubys barndom og oppvekst i Danmark under krigen, og leseren begynner så smått å forstå hvorfor Rubys hat til moren har fått vokse seg så sterkt. Romanen er suggerende og avhengighetsskapende og byr på en fordig opplevelse. Jeg hadde stor sans for forfatterens glitrende fortellerevne, og nøt hver side. Anbefales.

– I "Arsenikktårnet" møter vi tre kvinner, en datter, en mor og en mormor. Vi følger deres historier og forsår gradvis hvordan de har blitt slik de har blitt. Marie Thalia, som er datter av en ålefisker og krovert, rømmer hjemmefra med et sigøynerfølge og blir skuespillerinne. Hennes datter Ruby har aldri fått noe godt forhold til sin mor og oppfatter henne som slem og egoistisk. Datterdatteren Therese, derimot, har vært mormors lille prinsesse og kjenner mormoren på en helt annen måte enn resten av slekten. Her er både latter og tårer og etter å ha lest ut boka første gang gikk jeg i en tåke i flere dager, jeg hadde levd meg så enormt inn i historiene. Heldigvis tåler den å leses og høres mange ganger!

– I bokas åpningsscene befinner vi oss i begravelsen til Malie Thalia, Thereses mormor. Therese blir vitne til at ingen synes å sørge over mormorens død, og hun reagerer på moren Rubys respektløse behandling av mormorens etterlatenskaper når boet skal fordeles. Hvorfor er det slik? Gradvis avdekkes mormorens historie, og det blir etter hvert enklere å forstå hvorfor forholdet ikke var noe varmt mor-datter-forhold, og ikke minst hvorfor Malie Thalia ble slik hun ble. Hun skjuler nemlig en grusom hemmelighet fra fortiden. Mormoren forlot barndomshjemmet i ung alder, og sluttet seg til teatermiljøet i København. Karrieren betydde alt for henne. Da hun oppdaget at hun var gravid, var karrieren på mange måter over. Ruby vokste opp med en mor som bebreidet henne for å ha frarøvet henne friheten, og hun søkte trøst hos faren. Men selv dette tålte ikke moren og en dag slynget hun ut til datteren at ektemannen ikke var faren hennes. Dermed river hun tryggheten bort fra Rubys liv, og dette får store konsekvenser for de valgene hun senere gjør, valg som i neste omgang påvirker Thereses liv. Denne boka berørte meg. Kirsti Grundvigs opplesning forsterket den beske, bitre fortellerstemmen i boka.

– De første sidene av boka syntes jeg ikke var så veldig spennende å lese, jeg leste bare bittelitt hver gang jeg tok opp boka og kom liksom ikke skikkelig inn i historien. Jeg ble skuffet, for etter å ha lest "Berlinerpoplene" og "Eremittkrepsene" som jeg syntes var kjempefine leseopplevelser begge to, så hadde jeg ventet meg det samme av denne boka også. Forventningene var store. Men heldigvis istedet for å legge den fra meg for godt bestemte jeg meg en kveld for å ta tak i den, og se om den ikke ble bedre etter hvert! Og det ble den! Plutselig var handlingen både spennende og utrolig levende, da jeg fikk lese om Ruby og hennes oppvekst, og om mormoren Amalie-Thalia sin barndom og karriere ved teateret, hva som gjorde henne til den mormoren som ingen sørget over da hun døde. Veldig spennende og tankevekkende, jeg levde meg veldig inn i boka etter hvert og livet til de forskjellige personene. Her er det mange forskjellige skjebner som griper tak i meg, og jeg har tenkt på boka og handlingen i flere dager etter jeg ble ferdig med den. Jeg er veldig glad for at jeg ikke la den fra meg!

– Jeg har lest bøkene "Berlinerpoplene" og "Eremittkrepsene" av Anne B. Ragde som det første jeg leste av henne - jeg ble brakt til en verden jeg ikke ville gi slipp på. Dette ga forventinger da jeg tenkte på å begynne på Arsenikktårnet, men jeg ble heller litt skuffet. Jeg skulle kanskje lest denne boka først, og ville da sannsynligvis synes at denne boka var bra - men jeg hadde store forventninger som ikke ble oppfylt. Men dette var en god bok på mange måter, og ikke i nærheten av dårlig, men den traff ikke meg slik de andre bøkene gjorde..så jeg venter på ny bok Anne B. Ragde!

– Jeg syntes denne boka var ekstremt bra! Det er så utrolig å se hvor forskjellige disse kvinnene er, enda de er av samme kjøtt og blod. Selv om det er lett språk og mange bilder i skrivingen, blir alt sammensatt utrolig fascinerende! Vi får vite akkurat nok til at vi ikke klarer å legge boka fra oss. Boka begynner veldig rart, med in medias res. Vi får vite at mora til Ruby, mormor av Therese, er død. Vi forstår ikke hvorfor Ruby og hennes bror jubler, noe som gjør at vi kommer rett inn i handlingen og vi vil vite hva det er som gjør at Malie er så ond mot Ruby, men samtidig er hun elsket av hennes barnebarn. Spennende bok - anbefales!

– Liker du Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, vil også denne falle i smak. Ragde skriver godt, med et lettfattelig billedlig språk. Historien er tidvis rå og sår, og tettpakket av handling. Ragde beskriver personene i historien på en slik måte at du føler du blir kjent med dem, og der den skrevne historien slutter, åpner hun for å la leserens egen fantasi fortsette. Man sitter igjen med følelsen av å ha lært noe, takket være Ragdes research er boken også en smak av krigshistorien og dansk kultur. Hennes beskrivelse av steder i Danmark, gir en lyst til å reise til disse stedene.

– Det er tydelig at Anne B. Ragde har dansk familie, hun skriver trygt og godt om danske forhold og beveger seg i et persongalleri og tidsepoker som bare må rive en med. Ved starten av boka vet man ikke helt hvor man havner - og så blir den bare bedre og bedre. Lånte den også til min danske svoger, og han slukte den nesten og kommer nok til å anbefale den videre i DK. Han har vokst opp i København og koste seg med å lese om dette. Denne boka er Anne B. Ragdes beste, syns jeg!

– Romanen starter med dødsfallet til Thereses mormor. Moren til Therese, Rudy, blir sammen med den eneste broren sin svært glad når hennes mor dør. Til dels fester de og trakaserer den døde slik de kan, for å hevne deres mors oppførsel mot dem. Dette virker svært sært og uvanlig, og som leser ønsker man å vite hvorfor. Dette hvorfor er det romanen omhandler, man får historien til Rudy og hennes mor, og skjønner mer hvorfor de handler slik de gjør.
Jeg vil si at romanen til dels er deterministisk, da handlingene til personen i nåtiden er styrt av hendelser for flere ti-år siden. Jeg syns romanen var god og anderledes, med flere overraskende vendinger.

– Dette er en fantastisk bra bok til en billig pris. Denne romanen forteller om tre generasjoner kvinner, mor, datter og datterdatter, og deres liv gjennom det dramatiske tyvende århundret. Arsenikktårnet går dypt inn i menneskeskjebnene, i Mogens oppvekst som prestesønn på Vest-Jylland, i Amalies glade bohemliv på Amager på 20-tallet, og i lille Rubys oppvekst i et hjem hvor Amalie suger all energien til seg.
Romanen gir oss et fint og rammende miljøbilde og vitner om god innsikt i dansk være- og tenkemåte. Det er ganske mye Dramatikk og tragedier i denne flotte romanen. Forfatteren skriver så bra at jeg ble meget engasjert. Et solid håndtverk av Anne B. Ragde

– Jeg håper denne romanen får mange nye lesere på grunn av Ragdes store suksess. Dette er en strålende roman om tre generasjoner med kvinner. Det den har felles med Berlinerpoplene, er at at yngre generasjoner for økt forståelse for hvordan livet egentlig artet seg for forgjengerne. Disse tre kvinnene har hatt vanskelige mor-datter relasjoner til hverandre, men får etterhvert oppdage nye sider ved hverandre. Det er en sterk historie som satte spor lenge etter at boka var ferdiglest, dersom du likte Berlinpoplene og Eremittkrepsene er det bare å ta fatt på denne også, en god leseopplevelse er nærmest garantert. Løp og kjøp!

– Historien starter ved begynnelsen av forrige århundre, i de syndige variete-teatrene og det pietistiske København. Via krig og etterkrigstid, og frem til i dag, følger vi tre generasjoner kvinner. Vi får oppleve en rystende slektshistorie og en bredt anlagt fortelling. Det handler om hvordan vår historie former oss, hvordan ondt avler ondt og hvordan kjærlighet avler kjærlighet. Fortellingen er til dels munter, til dels sørgelig og til dels burlesk og skrevet med sikker hånd og overveldende detaljrikdom. Den frodige og rike fortellerstilen gjør romanen til en virkelig godbit. Jeg lot meg raskt fange av den dramatiske historien, og nøt den uforglemmelige fortellingen som er både vakker og opprivende. Det er en bok du virkelig burde unne deg gleden av å lese.