– Ikke noe død tid her😄👏 Nok en kjempe bok fra Anne B Ragdve👏👏👏👏👏

– Dette er den tredje boken om familien Neshov på Byneset utenfor Trondheim. Tor har tatt livet av seg, og datteren, Torunn, står igjen med ansvaret for gården. Hun sliter med å finne ut om hun virkelig vil overta gården eller om hun vil fortsette sitt liv i Oslo. Onklene Margido og Erlend kommer opp med sine egne, spesielle ideer for å "hjelpe" henne med å drive gården videre. Erlend og samboeren hans, Krumme, venter barn og er henrykte over det. Avslutningen av boken henger litt for mye i løse luften til at dette var avslutningen på historien, men ellers var det en veldig god bok.

– Som den tredje boken om familien Neshov lever boken opp til forventningene etter de to første. Erlend, Margido og Torunn går videre med sine liv. Torunn har nå tatt over gården, etter at faren tok livet av seg. Hun er usikker på om det er dette hun egentlig vil gjøre med livet sitt, og blir slitt mellom sine egne ønsker og samvittigheten sin. Margido planlegger å lage et kistelager på gården. Erlend og Krumme er henrykte over barna de venter, og planlegger samtidig å bygge feriehus i den gamle siloen på gården. Men både Margido og Erlend og Krummes planer avhenger av hva Torunn bestemmer seg for med tanke på gården. Jeg synes at avslutningen på boken ble hengende litt i luften. Jeg venter fortsatt i håpet på en oppfølger.

– Tor har tatt livet av seg, og det er Torunn som finner ham i grisebingen. Lammet av skyldfølelse blir Torunn på gården, uten egentlig å ta noe standpunkt til om det er dette hun vil. Hun gjør det som gården krever, men uten entusiasme. Etter hvert glir hun mer og mer inn i ørkesløsheten. Samtidig opplever Torunn at alle rundt henne nærmest tar for gitt at hun som odelsjente skal bli på gården. Bestefaren er helt avhengig av at noen steller for ham, Margido ønsker å lage et kistelager på gården, Erlend og Krumme vil bygge om den gamle siloen til feriebolig, avløseren er veldig tiltrukket av henne ... Men tenker noen av dem på hva Torunn egentlig vil? Mens jeg leste boka hadde jeg hele tiden TV-seriens personer med meg, og jeg var veldig spent på hvordan det gikk med dem. Jeg koste meg med Erlends snobberi og noe overdrevne følsomhet, Margidos første, prøvende skritt mot en ny og mer moderne stil både yrkesmessig og privat, Erlend og Krummes spenning i forhold til å skulle bli fedre, bestefarens såre lukkethet osv. Men det må da komme en bok til? Det MÅ det!!!

– Til tross for at de to foregående bøkene er fantastisk litteratur, er den siste boken i triologien både skuffende og lite engasjerende. Det kan virke som om Ragde har hastet med å gjøre seg ferdig, og man føler at triologien ikke får den avslutningen den fortjener. Språket og skrivemåten er noe daff og kjedelig, den mangler livligheten og det unike fra de to forrige bøkene. begynnelsen på boken er intens, men fra der går det fort i nedoverbakke. Handligen blir rett og slett litt kjedelig, og man venter egentlig kun på en dramatisk og uforutsigbar hendelse som aldri helt kommer. Boken må selvfølgelig leses om man har lest de to andre, men det er fort man føler seg skuffet og snytt for det som kunne blitt en meget bra leseropplevelse.

– Kan aldri få nok av denne historien om Torunn, Erlend og Krumme, Margido og de andre karakterene som bidrar til at dette blir en serie uten like. Jeg kan med hånden på hjertet anbefale denne siste boka i serien (og om du ikke har lest de to forrige, hva venter du på?) Det var en lettelse når denne siste boka endelig kom, og jeg fikk noen timer til i en helt annen verden. Ragde griper leseren inn og slipper deg ikke etter du er ferdig med boka en gang. Da går tankeprosessene og jeg sitter igjen full av beundring over en sånn historie, og måten den er blitt skrevet på! Mange takk, Anne B. Ragde!

– Ble kjøpt den dagen den kunne kjøpes. Familien Neshov har klart å vinne mitt hjerte og det klarte også denne, selv om at jeg føler at jeg sitter med en rekke spørsmål og et håp om at en fjerde bok skal komme. Berlinerpolene begynte med en familie som var splittet, Ermittkrepsene fikk familien samlet, men her følte jeg at vi er tilbake på start igjen. Men en bok man absolutt må få med seg. Den har egentlig en utrolig bra slutt med tanke på at den ikke får deg til å glemme boka med det første, men også et håp om å få høre videre om hvordan ting går med Torunn og de tre små som kommer.

– "Ligge i grønne enger" av Anne B. Ragde er den tredje boken om gården Neshov og den noe spesielle familien som er knyttet til stedet. De to første bøkene var rett og slett virkelig gode og fengslende bøker, og den tredje følger opp denne tradisjonen. Den er varm og godt fortalt, samtidig historien denne gangen er noe mer dyster og vanskelig. Forholdet mellom Erlend, Margido og Torunn blir mer problematisk i denne boken. Erlend og Margido har begge planer for gården, som krever at Torunn må bli boende der og ta over driften, men er det dette Torunn ønsker? Dette spørsmålet problematiseres gjennom hele boken, og er nærmest drivkraften hele veien. Slutten av boken overrasket meg, og slike overraskelser er det slett ikke alltid man opplever når man leser. Anbefales!

– I hele sommer har jeg gledet meg til denne boka. Første dag i salg hev jeg meg over og sikret meg et eksemplar. Go'stolen og tekoppen var klar, nå skulle jeg kose meg. Og det gjorde jeg også, misforstå meg rett, men så var boka lest ut, og hvor ble det av avslutninga? Dette skulle etter det jeg hadde hørt være en avslutning på trilogien, men der ble jeg skuffet. Avslutningen henger fortsatt i løse luften. Men bortsett fra avslutningen koste jeg meg veldig med bokas skildringer. Anne B. Ragde er dyktig til å beskrive det slik at du føler at du er til stede!

– I "Ligge i grønne enger" får vi høre mer om hvordan Torunn opplever det å bo på gården på Byneset sammen med farfaren Tormod. Torunn sliter med dårlig samvittighet siden hun føler det er hennes skyld at faren tok livet av seg, og hun sliter med å klare å ta seg av gårdsarbeidet samtidig som farfaren trenger mye hjelp. I København er Erlend og Krumme i ekstase over at de skal bli foreldre sammen med Jytte og Lizzi. Denne tredje og siste boka om familien Neshov er både vemodig og trist. Vi får vite mer om de kompliserte forholdene i familien, samtidig vet vi at dette er slutten. Etter denne boka må vi dikte videre selv.

– Jeg hadde sett fram til denne fortsettelsen - var veldig nysgjerrig på hvordan folka fra Neshov ville finne ut av situasjonen. Endelig kom boka - og jeg kastet meg over den med en gang. Men dette var ikke på høyde med de to foregående, synes jeg. Det er noen gode beskrivelser og pussige situasjoner, jeg satt og småhumret og lo innimellom, men klarte ikke helt å lag meg rive med. Jeg synes det ble så ulogisk - Erlend var i mitt hode ikke så selvopptatt og egoistisk - og til tider usympatisk som det framkom her. Margido kom på en måte bedre ut enn forventet, men Toril var vanskelig å identifisere seg med. Detter er alt i alt en god bokm, men historien ble liksom ikke avsluttet på en måte som speiler min virkelighetsoppfatning av disse menneskene. Når det er sagt lever menneskene og historiene videre i mitt hode, og jeg håper de gjør det i hodet til Ragde også, for det er mye å spille på her. Takk for fine opplevelser med folkene fra Neshov, hilsen Kari

– I denne boka sliter Torunn Neshov; skal hun overta familiegården, eller er det slettes ikke noe hun ønsker? Både Krumme, Erlend, Margido og avløseren Kai Roger har planer for gården - men for at disse planene skal virkliggjøres må Torunn bli boende og drive gården. Jeg mottok boka i posten i går og leste den ut samme dag. Det er en skikkelig pageturner, slik som de andre bøkene har vært. Jeg elsker Ragdes beskrivelser av Erlends ville kjøpegalskap, Margidos likstell og festene. Som leser blir man glad i disse menneskene og vil gjerne vite hvordan det går. I denne boken føyes også avløseren Kai Roger, Lizzi, Jytte og de kommende babyene inn i dette bildet. Nå er det enda flere leseren forventer at Anne B. Ragde skriver mer om - for dette kan umulig være slutten.