– I andre del av "Hellemyrsfolket" møter vi Sivert, barnebarnet til Oline, og Sjur fra bind I. Han drar til sjøs for å løsrive seg fra byrden ved å komme fra en slekt med forfyllede besteforeldre. Sivert ønsker å bli noe uavhengig av sin familiebakgrunn. Om bord på skipet "To venner" jobber Sivert som kahyttsgutt, og alt ser lovende ut inntil kokken avslører at han kjenner til at Siverts bestemor er "Småfylla". Dermed blir han gjort til latter og hånet. Sivert får være med til fremmede himmelstrøk, men uansett hvor han befinner seg, er det umulig å komme løs fra fortiden og den sosiale klassen han tilhører ... Boka er nokså dyster, men like fullt en fornøyelse å lese!

– Sivert Myre drar til sjøs i ung alder med barken "To venner" i starten av 1850-årene. Han vil slippe unna skammen ved å ha forfyllete besteforeldre ravende i Bergens gater. Håpet om å bli til noe, uavhengig av familiebakgrunn, legges i grus da kokken på båten oppdager hvem han er sønnesønn av. I andre bok (av fire) i Hellemyrsfolket er det Oline og Sjur Gabriels (fra "Sjur Gabriel") barnebarn som tar over stafettpinnen i denne slektsfortellingen. Der Oline drikker brennevin for å dekke over virkeligheten, bruker Sivert å fortelle løgn og fantastiske historier. Fortellerstemmen i "To venner" er nær og dynamisk, noe Eilif Armand gjenskaper suverent på dialekt, men mangler litt av intensiteten og sårbarheten fra den første boken. Jeg vil så gjerne at Siverts optimisme, som bestefarens en gang var, skal belønnes. Likevel er Skram tro til den deterministiske tankegangen der det er umulig å løsrive seg fra klassesamfunnet og de sosiale grensene.