Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken
gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det
samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år. Med utgangspunkt i et rikt
etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker forfatteren hvordan
samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og
tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling,
og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk,
tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og
skape sin egen framtid. Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens
urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne
glemmes.

Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en
avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv
der naturen anerkjennes som en levende skikkelse. Forvaltningen foregår ofte
som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden,
og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk
naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et
høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.