– Spennende bok med mye variert og ny kunnskap!
På sporet av all verdens språk
« Johanssons entusiasme og jakten på folkeopplysning bidrar til at boka blir en virkelig lærerik leseopplevelse. Totalvurdering: 5/5 »
BTJ
Hvorfor finnes det så mange ulike språk, og er det et mønster i mangfoldet? Hvorfor snakkes det tusen språk på Ny-Guinea, men bare ett på Madagaskar? Hvor forskjellige kan språk egentlig være?
Les mer
Dette er boka for alle som er nysgjerrige på mylderet av språk på kloden og hvilke mønster som befinner seg bak mylderet. Hvilke likheter og hvilke forskjeller er det mellom språkene i verden? Hvilke språk tales hvor og ikke minst hvorfor?
Med hovedvekt på de siste 10 000 årene tar boka leseren med på en vandring i språkenes historie og dermed også i menneskehetens. Sverker Johansson, fysikeren som gjorde lingvist av seg, viser ved hjelp av siste nytt innenfor språkforskning, men også ved hjelp av arkeologi og genetikk, både de godt opptrampede stiene til de store språkene og de nesten usynlige fotsporene til bittesmå språk som nesten ingen har hørt om.
Her får vi et hurtigkurs i både språktypologi og språkslektskap, og vi følger utvalgte språk fra deres opprinnelige hjemtrakter, ser hvordan de senere krysset en rekke nå forsvunne landbroer (for eksempel til Australia) og etter hvert ble fragmentert til dagens ikke gjensidig forståelige varianter.
Underveis får vi egne kapitler om fascinerende fenomener som for eksempel pidginspråk og kreolspråk, tegnspråk, kunstige språk og språkdød og gjenoppstandelse.
Detaljer
- Forlag
- Pax
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788253043555
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2022
- Originaltittel
- På vandring i språkens fotspår
- Format
- Vannmerket EPUB
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
« Johanssons entusiasme og jakten på folkeopplysning bidrar til at boka blir en virkelig lærerik leseopplevelse. Totalvurdering: 5/5 »
BTJ
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
– Boka til Sverker Johansson (SJ) er i hovedsak hans egen lesning av andres forskning. Den har store svakheter, her er tre av dem: 1. SJ forklarer migrasjoner ved hjelp av språkspor og genetikk, men skiller ikke klart mellom dem som premisser for sine konklusjoner. 2. Språk er kulturelt lært, ikke genetisk nedarva, men SJ gjør ikke klart hva han bygger sine etniske "navn" på. 3. SJ er stadig opptatt av å finne "urhjemmet" til etniske grupper han omtaler, men uten å avklare hva han legger i uttrykket. (Det biologiske urhjemmet er vel Afrika, mens et språklig/kulturelt/etnisk urhjem blir problematisk å definere.)