Byggeskikk er eit omgrep som har endra seg med tida. På 1800-talet la kulturforskaren Eilert Sundt merke til at kvar bygd og landsdel hadde sine særeigne skikkar for husbygging. Byggeskikken fanst i mange variantar, som talemålet og måten å kle seg på. Skikk og bruk rådde i smått og i stort. Men alt då var dette
i ferd med å endra seg. Den moderne bonden verdsette individuell fridom.

I dag er det korkje ønskjeleg eller mogeleg å krevja at alle som bur i same
område skal byggja på same måten. Byggeskikk må difor handla om å visa omsyn
til heilskapen, samstundes som det skal vera rom for individualitet. Det handlar
om å tilpassa nye bygningar til gamle, om å verna, om tradisjonar utan at ein nødvendigvis skal kopiera. Vi må ganske enkelt visa same omtanke når vi formar miljøet omkring oss som når vi møblerer stova. Det krev kunnskap å finna balansen mellom eigne interesser og samfunnet sine.

Det er dette denne handboka handlar om.