– Boken gir innsikt både i forfatterens og de ukjente som begraves. Ensomheten slår meg mest. Men det varmer at alle blir tatt vare på, alle skal tas vare på, også de ensomme og de uten nettverk. Forfatteren har skrevet varmt og nøkternt om ensomhet ved livets slutt.

– Kristopher Schau går i begravelser som er arrangert på Oslo kommunes regning og skriver bok om det. Jeg tenkte først at dette måtte være et tanketomt stunt som hadde tippet over i det forkastelige, men i stedet har Schaus lille prosjekt blitt til en riktig så nydelig bok. Og kanksje er kontrasten mellom prosjektet og det vi har sett fra mannen tidligere med på å gjøre den til nettopp det. Schau formidler opplevelsene sine og de tankene han gjør seg rundt menneskene som blir begravet uten at noen er der for å ta farvel, på en fin måte som virkelig gjør inntrykk. Dette kunne definitivt ha vært ei sterk bok uansett hva leseren visste om forfatteren på forhånd, men at forfatteren er en litt useriøs artigkar fra tv og radio, som i tillegg så åpenbart er klar over sin rolle, gir den noe ekstra.

– Hva får et av landets mest kjente komikere, TV-personligheter og musikere innenfor mange band til å bestemme seg for å oppsøke kommunale begravelser der (nesten) ingen andre dukker opp? Svaret er så enkelt som arbeidsledighet og merkelige ideer som dukker opp. I løpet av nesten fire måneders periode, oppsøker Kristopher Schau ulike kommunale begravelser på Østre og Vestre gravlund i Oslo. Dette essayet inneholder det han ser og tenker rundt de begravelsene han deltar i. "På vegne av venner" er totalt forskjellig fra alt det man forbinder Kristopher Schau fra tidligere, enten det er De syv dødssyndene, Team Antonsen eller The Cumshots. Det kan kanskje komme som et sjokk for de fleste når man ser at han også har grunnlag til å "skrive" et godt essay der han tar opp tanker de fleste har om livet og døden, som i tillegg er tankervekkende og interessant. Etter å ha lest den, blir man på mange måter mer gladere i seg selv og livet sitt generelt (ironisk nok). Anbefales på det sterkeste!

– Dødsannonsar underteikna "på vegne av vener" har kommunale gravferder, da avdøde ikkje har nokon nære etterlatne att. Kristopher Schau les ein artikkel i Aftenposten om nett det at noko døyr i einsemd og gravleggjast med berre prest og gravferdsagent tilstades. I ei tid med arbeidsløyse set Schau i gang eit prosjekt om at han skal vere til stades i dei siste 15-20 minuttane dei einsame har på jorda. Han avtalar med gravferdsbyrå, får melding om tid og stad, og om det er tre eller fleire sørgande, snur han i døra da det ikkje er nødvendig at han er tilstades. Med notatblokk, fotoapparat og diktafon dokumenterer han omgivnad, salmar, orgelmusikk og tala til presten til fire til fem gravferder. Meir rekk han ikkje i løpet av vinteren og våren 2009. Sjølv om prosjektet skal vare i eit år, avsluttar han det da han får nye jobboppdrag og kjenner stress framfor sorg. Schau tek opp ei viktig problemstilling om korleis dei einsame har det til sin daud. Eg synast ideen og tanken er gripande, men Schau grip den ikkje heilt. Han slepp den da han er halvvegs, og prosjektet er halvgjort. Det virker som om ha ikkje hugsar kvifor han starta det.

– Vinteren 2008: Kristopher Schau er arbeidsledig og leser om kommunale begravelser i Aftenposten, bisettelser som er organisert på vegne av staten. Eller "på vegne av venner" som det står i dødsannonsene. Han bestemmer seg for å delta i så mange begravelser han kan frem til han, etter gitte premisser, skal slutte. Han vil finne ut hvordan det er å være den eneste tilstede, hva som skjer og hvordan det oppleves, og finne ut av begravelsesklisjeene og kutymene. "På vegne av venner" har blitt en mørk og tidvis rørende leseopplevelse. Mørk på grunn av dens tema, men også på grunn av språket og direktheten Schau bruker, og rørende fordi den treffer deg rett i nerven. Les denne, men sørg for å ha noen i nærheten du kan gi en klem etter å ha lest ferdig. Sterkt!