Sosial epidemiologi

sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt

; Jon Ivar Elstad ; Øyvind Næss ; Steinar Westin

Sosial epidemiologi gir en oversikt over hvordan den norske folkehelsen er sosialt fordelt og hvordan sosiale ulikheter kan forklares og forstås.

Til tross for velferdsutviklingen, er de sosiale helseforskjellene i vestlige land blitt stadig større. Les mer
Vår pris
829,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Vår pris: 829,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Sosial epidemiologi gir en oversikt over hvordan den norske folkehelsen er sosialt fordelt og hvordan sosiale ulikheter kan forklares og forstås.

Til tross for velferdsutviklingen, er de sosiale helseforskjellene i vestlige land blitt stadig større. Dette har ført til fornyet interesse for sosial epidemiologi: Forskning om hvordan sosiale faktorer påvirker folks risiko for sykdom og helsesvikt. Sosial epidemiologi spenner fra de nære mellommenneskelige forbindelsene i familie og vennekrets, via sosialestrukturer i nabolag og lokalsamfunn til økonomiske, kulturelle og politiske forhold i samfunnet. Viktige helsedeterminanter som livsstil, sosialt nettverk,sosial kapital, bosted, arbeid, etnisitet og økonomisk ulikhet behandles i egnekapitler. I tillegg drøftes en rekke metodiske spørsmål særmerket for forskning innen sosial epidemiologi. Boken gir et oppdatert bilde av et spennende flerfaglig forskningsområde med stor praktisk betydning.

Fakta

Innholdsfortegnelse




KAPITTEL 1 SOSIAL EPIDEMIOLOGI - ET NYTT FAGFELT MED TRADISJONER
1.1 De sosialepidemiologiske pionerene

1.2 Hjerte- og karepidemien - bølgen som skapte den moderne socialepidemiologi

1.3 Sosiale helseulikheter - en ny inspirasjon for sosialepidemiologien

1.4 Hva er spesielt med sosial epidemiologi?

1.5 Hvorfor en norsk fagbok om sosial epidemiologi?

1.6 Sosial epidemiologi i Norge - utfordringer og muligheter

Litteratur



DEL 1 SOSIALE HELSEULIKHETER I NORGE
KAPITTEL 2 FOLKEHELSENS GEOGRAFISKE FORDELING
2.1 Perspektiver for å forstå dynamikken i geografiske variasjoner
Diffusjon

Omstrukturering

Migrasjon


2.2 Geografiske helsevariasjoner etter administrative inndelinger
Forventet levealder på fylkesnivå

Forventet levealder på bydelsnivå i Oslo

Fylkesvis variasjon i kreftinsidens


2.3 Helsevariasjoner etter egenskaper ved bostedene - best i byen eller på bygda?

2.4 Noen metodeaspekter
Analytiske nivåer og nivåfeilslutninger

Økologiske analyser og økologiske feilslutninger

Romlig autokorrelasjon (spatial autocorrelation)


2.5 Relevansen av å studere folkehelsens geografiske fordeling

Litteratur


KAPITTEL 3 FOLKEHELSENS SOSIOØKONOMISKE FORDELING
3.1 Mål på sosioøkonomisk posisjon og måling av sosiale forskjeller
Mål på sosioøkonomisk posisjon

Relative versus absolutte sosiale forskjeller i helse


3.2 Sosial ulikhet i dødelighet og sykelighet i Norge
Sosial ulikhet i egenvurdert helse

Sosial ulikhet i psykiske plager

Sosial ulikhet i uføretrygd, somatisk sykdom og kroniske sykdommer


3.3 Er de sosiale helseforskjellene økende?

3.4 Hvilke dødsårsaker bidrar mest til sosial ulikhet i totaldødelighet?

3.5 Sosial ulikhet og viktige risikofaktorer

3.6 Er det mindre sosiale helseforskjeller i Norge enn i Europa?

Litteratur



DEL 2 DE SOSIALE, KULTURELLE OG SAMFUNNSMESSIGE HELSEDETERMINANTENE
KAPITTEL 4 LEVEVANER: INDIVIDUELLE VALG ELLER SOSIOKULTURELLE PRODUKTER?
4.1 Levevaner og helseatferd

4.2 Den sosiale fordeling av helsevaner

4.3 Er helsevaner individuelle valg?

4.4 Er helsevaner sosiokulturelle produkter?

4.5 Økologiske modeller for helseatferd

4.6 Implikasjoner for det forebyggende helsearbeidet

Litteratur


KAPITTEL 5 SOSIALT NETTVERK, SOSIAL STØTTE OG NÆRMILJØ - VIKTIGE FAKTORER FOR HELSEN
5.1 Sosialt nettverk

5.2 Sosial støtte
Måling av sosial støtte


5.3 Sosial støtte og helse
Somatisk helse

Psykisk helse


5.4 Virkningsmekanismer for sosial støtte

5.5 Forhold som påvirker sosial støtte
Individuelle faktorer

Strukturelle sosiale forhold


5.6 Lokalsamfunn

5.7 Sammendrag og konklusjon

Litteratur

Appendiks
Oslo 3-item Social Support Scale



KAPITTEL 6 SOSIAL KAPITAL: LIMET SOM HOLDER FOLKEHELSEN SAMMEN?
6.1 Sosial kapital-begrepet i helseulikhetsforskningen - et kort tilbakeblikk

6.2 Definisjoner og beslektede forestillinger
Beslektede begreper


6.3 Den sosiale kapitalens geografi

6.4 Sammenhengen mellom sosial kapital og helse
Mekanismene mellom sosial kapital og helse


6.5 Empiriske studier av sosial kapital og helse, med særlig vekt på nordiske studier

6.6 Investering i sosial kapital, en mulig vei i folkehelsearbeidet?

Litteratur


KAPITTEL 7 HVILKEN ROLLE SPILLER BOSTED FOR ULIKHETER I HELSE?
7.1 Bruk av geografiske informasjonssystem for å beskrive sykdomsutbredelse på bostedsnivå

7.2 Komposisjonelle og kontekstuelle forklaringer

7.3 Depriverte områder og helse - psykososialt stress eller materielle faktorer?

7.4 Flernivåanalyser
Resultater fra flernivåanalyser

Metodiske utfordringer i flernivåanalyser


7.5 Avslutning

Litteratur


KAPITTEL 8 ARBEID OG YRKE: HELSEFREMMENDE OG HELSESKADELIGE FAKTORER
8.1 Posisjon i yrkeslivet og helse
Klassifiseringer av sosial posisjon basert på arbeid


8.2 Modeller

8.3 Sosiale ulikheter i jobbkarakteristika

8.4 Arbeidets betydning for sosiale helsegradienter
Fysiske, kjemiske og biologiske faktorer

Psykososiale og organisatoriske faktorer


8.5 Kan effekter av forebygging i arbeidslivet studeres?

Litteratur


KAPITTEL 9 ETNISKE OG KULTURELLE FAKTORERS BETYDNING FOR HELSE
9.1 Etnisitet, rase og kultur - hva mener vi?

9.2 Migrasjon
Klassiske migrasjonsstudier


9.3 Etnisitet, rase og helse
USA

Storbritannia

Norge


9.4 Etnisitet som helsedeterminant - levekår, kultur eller genetikk?

9.5 Etniske helseforskjeller - samfunnets respons

9.6 Avsluttende kommentarer

Litteratur


KAPITTEL 10 ER INNTEKTSULIKHET EN SELVSTENDIG RISIKOFAKTOR FOR DØDELIGHET?
10.1 Den kurvelineære sammenhengen mellom inntekt og helse

10.2 Richard Wilkinson og tesen om en ny epidemiologisk overgang
Inntektsulikhet og relativ deprivasjon

Studier av betydningen av relativ inntekt for helseforhold

Inntektsulikhetog solidaritet


10.3 Betydningen av inntektsulikhet i seg selv: flernivåmodellen
Flernivåanalyser om helseeffekter av inntektsulikhet


10.4 Psykososial eller neomaterialistisk fortolkning?

10.5 Vil inntektsutjamning bedre folkehelsen?

Litteratur



DEL 3 HVORDAN KAN SOSIAL ULIKHET I HELSE FORKLARES?
KAPITTEL 11 SAMMENFATTENDE ÅRSAKSMODELLER FOR SOSIALE ULIKHETER I HELSE
11.1 Sosial posisjon - hva er det?

11.2 Om å modellere årsak(er)

11.3 Generiske årsaksmodeller for sosiale helseulikheter

11.4 En kontrollmodell for helseulikheter

11.5 Livsløpsmodeller for helseulikheter

11.6 Hva kan årsaksmodeller brukes til?
Kausale diagrammer og kontrafaktiske spørsmål

Mikro-makro-problemet i sosial epidemiologi

Årsaksmodeller som utgangspunkt for handling


Litteratur


KAPITTEL 12 GENETIKK OG SOSIAL ULIKHET I HELSE
12.1 Genetisk variasjon

12.2 Tilstander og sykdommer knyttet til enkeltgener

12.3 Komplekse trekk og multifaktorielle sykdommer

12.4 Genenes rolle for komplekse, multifaktorielle sykdommer

12.5 Genetiske variasjoner mellom sosioøkonomiske lag?

12.6 Betydningen av sosial og geografisk mobilitet

12.7 Hvor arvelige er genetiske sykdomsdisposisjoner?

12.8 Genetiske disposisjoner og sosiale karrierer

12.9 Konklusjon

Litteratur


KAPITTEL 13 KAN HELSERELATERT SELEKSJON FORKLARE SOSIAL ULIKHET I HELSE?
13.1 Seleksjon - naturlig eller sosial?

13.2 Seleksjon: ett ord - mange betydninger

13.3 Helserelatert sosial mobilitet - noen empiriske hovedtrekk
Intergenerasjonell helserelatert mobilitet: barndom/oppvekst/ungdom


13.4 Intragenerasjonell mobilitet: helserelaterte forhold som diskrimineringsfaktor på arbeidsmarkedet
Mobilitet ut av arbeidslivet: den største helse-selektive prosessen i vår tid

Helsesvekkelse som hinder for karriere og velstand


13.5 Oppsummering og vurdering

Litteratur


KAPITTEL 14 MATERIALISTISKE OG STRUKTURELLE FORKLARINGER PÅ SOSIALE ULIKHETER I HELSE
14.1 Det materialistiske perspektivet i folkehelseforskningens barndom
1900-tallet: Bedring av levekårene og et endret sykdomsbilde


14.2 Materialistiske forklaringer etter industrialismen

14.3 Den moderne fattigdommen

14.4 Livsstilsforklaringen

14.5 Fra absolutte til relative forskjeller: psykososiale forklaringer

14.6 Neomaterielle forklaringer

14.7 Hva sier empiriske studier?

14.8 Oppsummering

Litteratur


KAPITTEL 15 LIVSLØPET OG SOSIALE ULIKHETER I HELSE
15.1 Bakgrunn for å se på livsløpet

15.2 Modeller av livsløpet

15.3 Sosiale og biologiske årsakskjeder gjennom livet

15.4 Betydningen av heterogenitet på tvers av tid og sted

15.5 Forskningsutfordringer

Litteratur


KAPITTEL 16 SOSIALE ULIKHETER I HELSE I ET BIOLOGISK, KOGNITIVT OG LÆRINGSTEORETISK PERSPEKTIV
16.1 Sosiale ulikheter og helse: en alternativ forklaring

16.2 Stressteori

16.3 Læringsteori og CATS
Mekanisme 1: Vedlikeholdt aktivering og patologi

Mekanisme 2: Vedlikeholdt aktivering, livsstil og patologi


16.4 Sosiale ulikheter i responsforventning: mestring, hjelpeløshet og håpløshet
Ontogenese

Kontroll, mestring og helse

Læringsfaktorer og livsstil: belønningsprogram og forventning


16.5 Konklusjon

Litteratur


KAPITTEL 17 BIDRAR HELSETJENESTEN TIL SOSIALE ULIKHETER I HELSE?
17.1 Begreper og teorier
Likhet og behov

Teorier om legesøkning


17.2 Hva vet vi?
Ulik bruk av helsetjenesten blant ulike sosioøkonomiske grupper

Ulik tilgjengelighet til helsetjenesten blant ulike sosioøkonomiske grupper

Ulikhet i kvalitet og helseutfall av sykdom blant ulike sosioøkonomiske grupper

Er prioriteringene i helsevesenet styrt av pasientenes behov?

Universelle versus målrettede velferdssystemer

Sammenfatning


17.3 Metodiske og teoretiske utfordringer i forskningsfeltet

17.4 Konklusjoner

Litteratur



DEL 4 KUNNSKAP OG HANDLING
KAPITTEL 18 FRA FORSKNING TIL POLITIKK: UTVIKLINGEN AV EN NASJONAL STRATEGI MOT SOSIALE HELSEFORSKJELLER
18.1 Erkjennelse og bevisstgjøring: problemet settes på dagsorden

18.2 Bekymring og vilje til handling: Gradientutfordringen

18.3 Omfattende og koordinert politikk: Stortingsmeldingen om sosiale helseforskjeller

18.4 Fra forskning til politikk - og tilbake igjen

18.5 Konklusjon

Litteratur


BIDRAGSYTERE

STIKKORD