Brageprisen 2018 i klassen Sakprosa

«Helene Uri er en allsidig forfatter. Denne gangen briljerer hun på sakprosafeltet med sin elegante kombinasjon av språklig fagkompetanse og evne til å spille på alle tangenter – sakkunnskap, varm humor, spiss ironi og hjertelige og smertelige observasjoner. Alt formulert godt, i en stringent struktur. En språklig urkraft par excellence.»

Fra brageprisjuryens begrunnelse

Hvor bevisste er vi på dagligspråket vårt, hva vi sier, hvordan sier vi det og hvem som sier hva?

Etter at språkekspert Helene Uri tok bladet fra munnen og påpekte hvordan språket fortsatt formes av, og former, hvordan vi tenker om hverandre og oss selv i Hvem sa hva? har språk, kjønn og identitet fått ny oppmerksomhet både i offentligheten og rundt om i hus og hjem.

Humor og snert
Treffsikkert og med humor og snert, loser forfatteren oss gjennom den ubevisste språkbruken. I et land med kvinnelige partiledere som statsminister og finansminister, og der vi roser oss selv med at likestillingen er kommet svært langt, viser det seg at det fortsatt henger igjen mange gamle kjønnsmyter i språket vårt.

«Baller»?
Det er også noen rariteter i de faste uttrykkene vi bruker uten å tenke så mye over det. Hvorfor brukes uttrykket «å ha baller» om å ha mot når betegnelsen er direkte knyttet til mennenes mest sårbare kroppsdel, den de er mest redd for? Hvordan i all verden ble den et så innarbeidet symbol på modighet at selv kvinner bruker det om seg selv?

Vittig om språkets makt
Helene Uri minner oss med humor, skarpe observasjoner og stor faglig kompetanse på at ord skaper holdninger, og holdninger skaper ord. For et ord er aldri bare et ord. I ordene ligger makt og avmakt.

Bli bevisst
Hun minner oss på at språket er menneskeskapt og derfor også kan skapes om. Språket vårt både speiler og former virkeligheten. Med bevisstgjøring og bevissthet om hva vi velger å si – og lar være å si – kan vi forme språket vårt og hvordan vi påvirker oss selv og andre

Fra boka:

«Denne boken er et lite forsøk på å forandre verden. Jeg har hatt som ambisjon å avdekke hvilke begrensninger og fordommer rundt kjønn som ligger skjult – og mindre skjult – i språket.»
Helene Uri 

Visste du at …

• ... forskning viser at menn snakker mer enn kvinner, mens vi faktisk ikke har et maskulint uttrykk for 'skravlekjerring'?
• ... vi er kommet lenger i å utvikle ord og uttrykk knyttet til innvandring enn til kjønn?
• ... ordet 'mann' finnes i veldig mange ordkombinasjoner og også brukes om 'menneske', mens 'kvinne' bare betyr kvinne?
• ... mange av de språklige uttrykkene har mistet sin betydning, mens vi fortsatt bruker dem i dagligtalen?