Likhetens dilemma
om sivilisering og integrasjon i den velferdsambisiøse norske stat
Hva skal til for å bli en integrert borger i Norge? Hvor stor ulikhet er det aksept for innenfor den norske velferdsstaten?
Likhetsidealet og forestillinger om likhet er et grunnleggende element i norske majoritetsborgeres selvforståelse, politikk og institusjonsbygging. Les mer
Likhetsidealet og forestillinger om likhet er et grunnleggende element i norske majoritetsborgeres selvforståelse, politikk og institusjonsbygging. Les mer
- Vår pris
- 399,-
(Paperback)
Fri frakt!
Leveringstid: Produseres på bestilling
Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris:
399,-
(Paperback)
Fri frakt!
Leveringstid: Produseres på bestilling
Hva skal til for å bli en integrert borger i Norge? Hvor stor ulikhet er det aksept for innenfor den norske velferdsstaten?
Likhetsidealet og forestillinger om likhet er et grunnleggende element i norske majoritetsborgeres selvforståelse, politikk og institusjonsbygging. Det samme er premissene om deltakelse i arbeidslivet og likestilling, der målet er at alle, kvinner som menn, skal delta. Disse idealene legger premisser både for dem som utformer velferds- og integrasjonspolitikken, dem som utøver den og for dem politikken rettes mot.
I denne boka er den norske velferdsstatens bestrebelser på å integrere sine borgere tema. Minoritetsetniske kvinner som står utenfor arbeidslivet og som trenger hjelp til å komme i arbeid er bokas empiriske utgangspunkt for å undersøke dette. I boka diskuteres hvordan statlig velferdspolitikk og politikkutforming må ses i sammenheng med blant annet velferdsstatens historiske og sosiale utvikling og kulturelle normer og verdier.
I boka framkommer det at den norske velferdsstaten representerer en enhetskultur som gjør toleranse og innlemmelse av kulturell annerledeshet problematisk. En konsekvens blir at grensene for normalitet blir relativt snevre og normaliseringsprosessen tilsvarende intensiv.
Likhetsidealet og forestillinger om likhet er et grunnleggende element i norske majoritetsborgeres selvforståelse, politikk og institusjonsbygging. Det samme er premissene om deltakelse i arbeidslivet og likestilling, der målet er at alle, kvinner som menn, skal delta. Disse idealene legger premisser både for dem som utformer velferds- og integrasjonspolitikken, dem som utøver den og for dem politikken rettes mot.
I denne boka er den norske velferdsstatens bestrebelser på å integrere sine borgere tema. Minoritetsetniske kvinner som står utenfor arbeidslivet og som trenger hjelp til å komme i arbeid er bokas empiriske utgangspunkt for å undersøke dette. I boka diskuteres hvordan statlig velferdspolitikk og politikkutforming må ses i sammenheng med blant annet velferdsstatens historiske og sosiale utvikling og kulturelle normer og verdier.
I boka framkommer det at den norske velferdsstaten representerer en enhetskultur som gjør toleranse og innlemmelse av kulturell annerledeshet problematisk. En konsekvens blir at grensene for normalitet blir relativt snevre og normaliseringsprosessen tilsvarende intensiv.