For å få de helt store fiskene, må man være dedikert og tålmodig. Det nytter ikke å gi opp etter en time og gå over på små-abbor, hvis du er ute etter digre gjeddebeist, sier storfiskfiskeren og metallrockeren Bekkevold. Å få storfisk er premien for mange timers målrettet fiske med fristende agn i rett størrelse. For eksempel tar velvoksne gjedder gjerne store munnfuller hvis godsakene serveres på lagelig vis. Altså må man bruke stort agn for å få stor fisk. Den største gjedda som er dokumentert, ble tatt i en dam i Tyskland og veide 30 kilo. I Norge er det nok ikke så mange gjedder på over 20 kilo, men det ble visstnok tatt en sværing på 27 kg i Østensjøvannet i 1927. Cato Bekkevold er innbitt storfisker, og reiser gjerne langt for å fiske etter arter som henger litt ekstra tungt i snøret. I denne boka kan du lese om en rekke fiskearter som blir sværinger, størrelsesrekorder samt oversikter over hvor og når store eksemplarer er fanget ... det hele godt krydret med Bekkevolds egne opplevelser, i kjent stil.

Det er størrelsen det kommer an på!
Om du ikke har store forhåpninger om å fange kamtannhai, sitronhai eller håkjerringer med det aller første, er det likevel moro å lese Bekkevolds oversikt over en rekke eksotiske arter som kan oppnå fryktinngytende størrelser. Og Bekkevold har selvfølgelig deltatt på ymse fisketurer verden rundt og har en rekke opplevelser det er verdt (og underholdende) å lese om.

Breiflabb, havål, ørret eller kveite er kanskje mer oppnåelig for oss vanlige folk, og kveita kan i hvert fall gi den som holder i stanga en hard fight. Maksvekta er oppgitt til nær 400 kilo. Vet ikke helt om det er tilrådelig å ønske seg et slikt beist på kroken, men det er i hvert fall mulig å få sværinger også langs norskekysten. Registrert norgesrekord er 223 kilo. Bestanden har tatt seg opp de siste 15 årene, skriver Bekkevold, etter tiltak for å minske presset på kveiteyngelen. Vil du forsøke kvitefisket, får du gode råd om hva som fungerer, men fisken er tydeligvis ikke lett å forutse. Noen ganger lar den seg friste av lekkert anrettet agnfisk, andre ganger av en latterlig fargeglad shadjigg. Enkel å få, er beistet ikke. Og hvordan få dette dyret opp til overflata? Men kveita gjør liten motstand, skriver forfatteren, det dreier seg mest om å pumpe den rolig opp. Allikevel en jobb for den som har løftet noen kilo (jern) fra før?

Fiske av feite kubbelaks i svenske innsjøer har også vært en av favorittsyslene til Bekkevold. Vättern og Vänern er innsjøene som har gitt mange gode og spennende opplevelser og mye fin fisk. Bekkevold forteller også villig vekk om Østersjølaks og vår hjemlige Atlanterhavslaks, og man aner at fiske etter digre maller og røyer er noe han også kan like.

Enkelte arter er temmelig eksotiske for en «vanlig» sportsfisker, men du finner selvsagt masse interessant stoff om arter vi får i norske vann og farvann; som torsk, sei, lange, ørret, røye og gjedde. Siden Cato Bekkevold må være en av dem som fisker mest her i landet, kan han øse av unik erfaring. Han har fisket etter det meste, med de fleste agntyper. Monsterfisk er en bok som inneholder en drøss med kunnskap, inkludert geniale små og store finesser, erfaringer Bekkevold har gjort seg gjennom dedikert fiske etter storfisk gjennom en årrekke.