– Jahr viser her en inngående og detaljert innsikt i den historiske politiske og pedagogiske debatten om elever og læreres talemål i skolen. Sentrale temaer i debatten var skriftlig opplæringsmål, lese- og lærebøkenes målform, målform på elevenes skriftlige arbeider, lærerens talemål i undervisningen og elevenes talemål i undervisningen. Et normert skriftspråk var enklere å ta stilling til enn et normert talespråk. En bestemmelse fra 1879 slår fast at det generelt ikke skal drives normering av elevenes talespråk i skolen. Det var imidlertid uklart hva som egentlig var elevenes talespråk. Debatten pågikk i årtier, og Jahr har tydelig satt seg grundig inn i det historiske kildematerialet. Han refererer til og analyserer dokumentene som angår den språkpolitiske debatten i perioden 1874 til 1925. Omtalen blir tidvis svært detaljert der den lister opp ulike lovforslag samt debatten rundt og behandlingen av dem. Boka er dermed kanskje for spesielt interesserte, men gir verdifull innsikt i de språklige forholdene i Norge under og etter unionen med Sverige.