DNA-bevis - 
      Ragna Aarli
    
      Eivind Kolflaath

DNA-bevis

rettssikkerhet ved bruk av DNA-sakkyndighet i kampen mot kriminalitet

; Eivind Kolflaath (Innledning)

«Boken er interessant, ryddig og velskrevet [...] Det er behov for mer kunnskap om medisinske og biologiske forhold blant jurister som benytter seg av slike sakkyndige tjenester. For medisinere som jevnlig opptrer som sakkyndige i retten, er kapitlene om bevisbedømming, rettsanvendelse og bevisteoretiske betraktninger av interesse.» S. Rogde, Tidsskrift for Den norske legeforening 1/2012»

DNA-reformen har utvidet mulighetene for å innhente og lagre DNA-profiler av personer mistenkt for kriminalitet. Reformen er gjennomført for å styrke politikraften i Norge, øke oppklaringsprosenten og skape et tryggere samfunn. Les mer
Vår pris
399,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Paperback
Legg i

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Paperback
Legg i
Vår pris: 399,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

DNA-reformen har utvidet mulighetene for å innhente og lagre DNA-profiler av personer mistenkt for kriminalitet. Reformen er gjennomført for å styrke politikraften i Norge, øke oppklaringsprosenten og skape et tryggere samfunn. Tilliten til DNA-beviset som verktøy i kriminalitets­bekjempelsen er utgangspunktet for boken DNA-bevis. Rettssikkerhet ved bruk av DNA-sakkyndighet i kampen mot kriminalitet, som drøfter hvilke garantier vi har mot uriktige domfellelser basert på DNA-bevis.



Biologiske spor blir innhentet på åstedet av politiet. Rettsgenetisk sakkyndige undersøker deretter det biologiske materialet, isolerer DNA og fremstiller DNA-profiler for de sentrale DNA-registrene. Det er videre opp til retten å vurdere om et sammenfall mellom en DNA-profil fra et biologisk spor og DNA-profilen til en mistenkt har bevisverdi i en konkret straffesak. Det er vanskelig å helgardere seg mot feilkilder i sporsikringen, analysearbeidet og rettsanvendelses­prosessen. Drøftelsen av faren for produksjons- og anvendelsesfeil knyttet til DNA-bevis, og av mulighetene for å redusere risikoen for slike feil, er av interesse for alle som er opptatt av at uriktige domfellelser må unngås.

FAKTA
Utgitt:
Forlag: Cappelen Damm akademisk
Innbinding: Paperback
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 229
ISBN: 9788202345082
Utgave: 1. utg.
Format: 23 x 15 cm
KATEGORIER:

Bla i alle kategorier

VURDERING
Gi vurdering
Les vurderinger

«Boken er interessant, ryddig og velskrevet [...] Det er behov for mer kunnskap om medisinske og biologiske forhold blant jurister som benytter seg av slike sakkyndige tjenester. For medisinere som jevnlig opptrer som sakkyndige i retten, er kapitlene om bevisbedømming, rettsanvendelse og bevisteoretiske betraktninger av interesse.» S. Rogde, Tidsskrift for Den norske legeforening 1/2012»

«Alt i alt er boken varmt å anbefale til alle som må forholde seg til DNA-bevis i retten. Boken inneholder også mye godt, konkret og konsist stoff om bevisvurdering og bevisteori i straffesaker mer allment. Selv om man ikke nødvendigvis har saker der DNA-bevis står sentralt bør boken derfor allikevel være av interesse for de som ønsker å lære seg mer om dette - for eksempel ferske forsvarere, politijurister eller dommere». Stian Øby Johansen, Stud.jur. nr. 2/2013»




Forord

1 Introduksjon
1.1 DNA-reformen

1.2 Sakkyndighet som feilkilde

1.3 DNA sakkyndighet. Oversikt over fremstillingen

1.4 Terminologi

1.5 Fremstillingens formål


2 Hva er DNA-bevis?
2.1 Innledning

2.2 Det unike DNA

2.3 Analysemetoder
2.3.1 STR-, VNTR- og SNP-markører

2.3.2 DNA-profiler


2.4 Analysematerialet
2.4.1 Biologiske spor

2.4.2 Lavkopi-DNA

2.4.3 Blandingsspor

2.4.4 Berørings-DNA

2.4.5 Sekundæroverført DNA

2.4.6 Mitokondrielt DNA


2.5 Sammenfall av profiler

2.6 Konklusjoner


3 Organisatoriske rammer for DNA-sakkyndighet
3.1 Innledning

3.2 Sporsikring og forundersøkelse

3.3 Analyseinstitusjonene
3.3.1 RMIs monopol på levering av rettsgenetiske tjenester

3.3.2 Akkreditering

3.3.3 Mulighet for "second opinion"?


3.4 De DNA-sakkyndiges stilling
3.4.1 Avtaleregulert politisamarbeid

3.4.2 Krav til habilitet

3.4.3 Alminnelige saksbehandlingskrav for sakkyndige

3.4.4 Kompetanse og nettverk

3.4.5 Sertifisering?


3.5 Analyseoppdraget
3.5.1 Mandatet

3.5.2 Oppdragets ulike faser

3.5.3 Formelle krav til sakkyndigrapporten

3.5.4 Behandlingstid


3.6 Garantier mot overforbruk

3.7 Konklusjoner


4 Kommunikasjon av DNA-sakkunnskap
4.1 Innledning

4.2 Den rettsgenetiske kunnskapens grenser

4.3 Den rettsgenetiske rapporten
4.3.1 Innledning

4.3.2 Rapportpraksis

4.3.3 Beregning av bevisvekt?

4.3.4 Likelihood ratio uttrykt i ord?

4.3.5 Svensk forenkling

4.3.6 Forutsetninger

4.3.7 Kommunikasjon av tvil

4.3.8 Oppsummering: Mottakers idealrapport


4.4 Sakkyndighet i retten

4.5 Konklusjoner


5 DNA i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen
5.1 Innledning

5.2 Prinsipper for bevisbedømmelsen
5.2.1 Fri bevisføring og bevisbedømmelse

5.2.2 Kognitive mønstre for informasjonsvurdering

5.2.3 Atomisme og holisme

5.2.4 Kognitive kortslutninger

5.2.5 Statistiske feilslutninger

5.2.6 Avskjæring av DNA-bevis?


5.3 Prinsipper for rettsanvendelsen
5.3.1 Beviskravet i straffesaker

5.3.2 Lavere beviskrav i saker som gjelder hverdagskriminalitet?

5.3.3 Beviskraften av et DNA-treff

5.3.4 Særlig om databasesøk. "Kalde treff" og fornyet etterforskning


5.4 Konklusjoner


6 Bevisteoretiske perspektiver
6.1 Innledning

6.2 Slutningsperspektivet
6.2.1 Bevisdata, bevisfakta og rettsfakta

6.2.2 Holdbarhet og relevans

6.2.3 Sakkyndighet og beviskraft

6.2.4 Slutningskjeder som involverer DNA-bevis


6.3 Fortellingsperspektivet
6.3.1 Begrepet om fortellinger

6.3.2 Den alternative fortellingens rolle

6.3.3 Fortellinger og DNA-bevis


6.4 Forklaringsperspektivet
6.4.1 `Forklaring' som overordnet begrep

6.4.2 Beviskravet i et forklaringsperspektiv


6.5 Konklusjoner


7 Den rettsmedisinske kommisjons kontroll av DNA-sakkyndighet
7.1 Innledning

7.2 Er undersøkelse av biologiske spor et "rettsmedisinsk spørsmål"?

7.3 I hvilken grad slår formålet med kommisjonsordningen til for undersøkelsen av biologiske spor?

7.4 Kommisjonens hovedoppgaver

7.5 Kontrollfunksjonen
7.5.1 Innsendingsplikten

7.5.2 Tilleggserklæringer

7.5.3 "vesentlige mangler" som kontrollterskel

7.5.4 Saksbehandlingen

7.5.5 Kan kommisjonsmedlemmer oppnevnes som sakkyndige?

7.5.6 Etterkontroll av vesentlige DNA-bevis?


7.6 Veiledningsfunksjonen

7.7 Konklusjoner


8 Realisering og korrigering av straffansvar i gamle straffesaker
8.1 Innledning

8.2 Tidsbegrenset straffansvar

8.3 Realisering av straffansvar i "gamle" straffesaker

8.4 Korrigering av rettskraftig avgjorte straffesaker
8.4.1 Gjenåpning

8.4.2 Nytt DNA-bevis

8.4.3 Nye DNA-omstendigheter eller opplysninger

8.4.4 Særlige forhold som kan begrunne gjenåpning


8.5 Konklusjoner


Skjema for vurdering av DNA-bevis i retten

Ordforklaringer og forkortelser

Litteratur

Sentrale offentlige dokumenter

Rettsavgjørelser

Stikkord