I essayet Mann i ingenmannsland er forfatteren på leting etter mulige svar på hvorfor menn fremdeles er så fraværende i hjemmet - og i sykehjemmet. "Han kan være mann for sin bil, men ikke for sitt bekken." Mann i ingenmannsland beskriver situasjoner hvor menn erfarer at de har trådt over terskelen til rom som tradisjonelt er reservert for kvinner, og som de forsøker å finne sin plass innenfor. Ofte ender mannen opp med å erfare seg som ikke-mann og ikke-kvinne - et vandrende paradoks. Av den grunn er han enten på leting etter letteste rømmingsvei eller så forsøker han å herme etter originalen, altså kvinnene. "Å utdanne seg innenfor et eller annet omsorgsyrke er som plutselig å befinne seg på damelandslaget i fotball og aldri ha tatt i en ball." Når det kommer til stykket, forventer de fleste menn fremdeles at damer er som englene på de bildene vi hadde over sengen som barn. Engler som holder oss om livet når vi nærmer oss stupet - som er der når barn, syke og gamle trenger å bli tatt vare på. Kvinner befinner seg dypt i deres forestillingsverden som englevakter på jorden. Essayet henvender seg til alle som undrer seg over hvilken betydning kjønn har for våre hverdagsliv, og spesielt for de mennene som beveger seg over i yrker som tradisjonelt har vært, og fremdeles er, kvinneyrker. Runar Bakken er førstelektor ved Høgskolen i Telemark. Han er dramatiker, forsker og forfatter av boken Modermordet - om sykepleie, kjønn og kultur samt medforfatter av boken Maktens samvittighet.