Dement diamant
roman
«Beskrivelsen av Mais demens er vond og realistisk, men ikke uten varme og humor. Her veksler forvirring og trass med barnslig glede over å se småfugler i hagen. Verst er historien om møtene med såkalte hjelpere, irrgangene i bydelsbyråkratiet, hjemmebesøkene fra saksbehandlere, telefonene til Fylkesmannen som aldri blir besvart, skjemaene som må undertegnes av en dement person som ikke er juridisk i stand til å undertegne osv.»
Inger Bentzrud, Dagbladet
Det handler om en mor. Og en datter. De står hverandre nær. Svært nær. De kjenner hverandre godt. De støtter hverandre. Det har de visst alltid gjort, helt siden datteren var ganske liten.
Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement.
Les mer
Det handler om en mor. Og en datter. De står hverandre nær. Svært nær. De kjenner hverandre godt. De støtter hverandre. Det har de visst alltid gjort, helt siden datteren var ganske liten.
Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement.
Dette er blant annet en bok om en datters kamp for at moren skal få offentlig omsorg. Hun hadde ikke forutsett at dette skulle bli noe hun måtte kjempe for, ikke i Norge, ikke i dag. Men det må hun.
Det er også en roman om sterke kvinner. Om levd liv. Om enkelte rystelser, og en god del latter.
Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement.
Dette er blant annet en bok om en datters kamp for at moren skal få offentlig omsorg. Hun hadde ikke forutsett at dette skulle bli noe hun måtte kjempe for, ikke i Norge, ikke i dag. Men det må hun.
Det er også en roman om sterke kvinner. Om levd liv. Om enkelte rystelser, og en god del latter.
Detaljer
- Forlag
- Aschehoug
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788203369292
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2021
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«Beskrivelsen av Mais demens er vond og realistisk, men ikke uten varme og humor. Her veksler forvirring og trass med barnslig glede over å se småfugler i hagen. Verst er historien om møtene med såkalte hjelpere, irrgangene i bydelsbyråkratiet, hjemmebesøkene fra saksbehandlere, telefonene til Fylkesmannen som aldri blir besvart, skjemaene som må undertegnes av en dement person som ikke er juridisk i stand til å undertegne osv.»
Inger Bentzrud, Dagbladet