E
– Hun er en forfatter som engasjerer
Jeg er fortsatt her inne i mørket
«Du må skrive mer, Annie Ernaux.»
Mia Bull-Gundersen, BOK365
«Det er ikke mitt liv jeg skriver om. Det er livet», sier nobelprisvinneren Annie Ernaux. I sin nye roman skildrer hun gjennom små episoder og betraktninger en av vår tids mest ubarmhjertige og skambelagte sykdommer, demens.
Les mer
Skrevet av: Runhild, Redaktør
Sjokkerende ærlig
Annie Ernaux deler opplevelsen som pårørende da moren fikk demens. «Det er ikke mitt liv jeg skriver om. Det er livet», sier nobelprisvinneren.
Når sykdom rammer nært – alvorlig, uhelbredelig sykdom – kommer sorgen sammen med alt det uforutsette som skjer og som skal mestres og håndteres. I skarp og ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige og skambelagte sykdommer, demens. Hun viser hvor vondt det kan være å miste en mor, selv som voksen. «Aldri vil en kvinne stå meg så nær, så nær at det er som om hun er i meg,» skriver hun.
Levningene av en sorg
«Mor: 'Du kjeder deg ikke hjemme, da?' Når hun snakker om meg, er det henne det dreier seg om. Hun må kjede seg sånn! Eller gir ikke det ordet mening for henne lenger? Hva husker hun fra livet sitt nå? Hva er livet hennes for henne?»
Forfatterens små notater – besøksdagboken, kaller hun dem – er minner, refleksjoner, rare drømmer og opplevelsene i møtene med den stadig sykere moren, om hverandre. Hun deler de fine, og de såre, vonde, flaue, ubehagelige. Hun er brutalt ærlig. Hun føler at rollene er byttet om, at moren må håndteres som et barn.
Mamma, det er meg!
Den voksne datteren veksler mellom kjærlig omsorg og følelse av vemmelse, fornektelse og aksept. Hun holder det litt på avstand, må leve sitt liv også, men kjenner en inderlig nærhet til kvinnnen som har vært – som er – så viktig i hennes eget liv, og føler på trangen til å ta henne med hjem og passe på henne. Men hun vet det blir helt umulig.
«Jeg skildrer mors barndom, ungdom, jeg 'ser' henne inni hodet mitt, styrken, skjønnheten, varmen. Og så ser jeg henne slik hun var i dag, sovende med åpen munn, radmager. Jeg har behov for å rope: 'Mamma, det er meg!' De to bildene vil ikke stemme overens.»
Et ruvende forfatterskap
Annie Ernaux' forfatterskap ruver i den europeiske samtidslitteraturen. Hovedverket Årene ble hennes gjennombrudd, også i Norge. Da hun ble tildelt Nobelprisen i litteratur i fjor uttalte Svenska Akademien i sin begrunnelse at at prisen gikk til Ernaux «for at hun med mot og klinisk skarphet avdekker det personlige minnets røtter, fremmedgjøring og kollektive rammer».
Hun skriver personlig, presist og nært, hun skriver på en måte som trekker meg som leser inn. Teksten berører og vekker til live mine egne minner og refleksjoner. Jeg kjenner at denne leseopplevelsen kommer til å være med meg lenge, den har flettet seg inn i tankene mine.
Kundevurdering:
Jeg klarte nesten ikke å legge boken fra meg. Ernaux beskriver hverdagen til en pårørende på en så naken måte at det skjærer i hjertet. Boken burde bli pensum for alle som har med demente mennesker å gjøre.Gunn Nøstdal
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 102
- ISBN
- 9788205585430
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
- Originaltittel
- "Je ne suis pas sortie de ma nuit"
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8212902
Om forfatteren
Annie Ernaux (f. 1940) er en av Frankrikes viktigste forfattere og mottok Nobelprisen i litteratur i 2022. Hun fikk gjennombrudd med erindringsromanen Årene (Bokklubben 2022). Forfatterskapet utmerker seg med selvbiografiske romaner der Ernaux utforsker temaer som familierelasjoner, seksualitet, lidenskap og skriving. Hun er hyllet av kritikere og lesere verden over.
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Du må skrive mer, Annie Ernaux.»
Mia Bull-Gundersen, BOK365
«Mellom linjene i Annie Ernauxs direkte og ofte følelseskalde observasjoner, leser man hennes egen angst for alderdommen.»
Inger Bentzrud, Dagbladet
«... rå og umiddelbar … Samtidig som dagboknotatene i Jeg er fortsatt her inne i mørket har en mer akutt valør enn mange av Ernaux’ utgivelser, søker også disse notatene seg mot hennes nøytrale litterære form, mot det kontante som kjennetegner hennes skrivemåte ... Hennes samlede forfatterskap insisterer på viktigheten av å alltid se på nytt, alltid tegne på nytt.»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet
«[teksten] greip så til dei grader tak i meg, at eg òg måtte grine … Det er berre å gi seg over. Annie Ernaux er vår tids meister i røyndomslitteratur. Ingen over, ingen ved sida av.»
Hilde Vesaas, Dag og Tid
«Med utgangspunkt i morens Alzheimers sykdom, utforsker den franske Nobelprisvinneren Annie Ernaux grunnleggende temaer som alderdom, den kvinnelige erfaringen og sorg. Resultatet er lammende og rystende.»
Linn-Aurora Wengen, Minerva
«… bidrar til å nedfelle en unikt kvinnelig erfaring i skrift … Jeg er fortsatt her inne i mørket fremstår kompromissløs, men nyanserer den unike erindringsalléen som verkene til Annie Ernaux er. Samtidig farges boka av Ernaux sitt credo, som gjennomsyrer hennes glitrende minneverk: ‘et ønske om å bevare, forstå, men først og fremst bevare.’ Også de vonde sidene hører med.»
Astrid Fosvold, Vårt Land
«… en ærlig bok om avsky, kjærlighet, fortvilelse og sorg.»
Anne Cathrine Straume, NRK
«… utfyller bildet av en forfatter med unik evne til å dokumentere hverdagsliv … Bokas litterære form tvinger leseren til å se i øynene det som er, ta det inn i form av lukt, hva som skjer med kroppen mot slutten av et liv ... Annie Ernaux’ dagbok minner om noe som mangler i offentlig debatt om helsepolitikk – og som manglet i min familie: Aksept av menneskets sårbarhet, dets utsatthet for sykdom og død som grunnleggende sider ved tilværelsen.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
G
– Jeg klarte nesten ikke å legge boken fra meg. Ernaux beskriver hverdagen til en pårørende på en så naken måte at det skjærer i hjertet. Boken burde bli pensum for alle som har med demente mennesker å gjøre.
T
– Denne boken av Ernaux slo til hos meg, dette er en beskrivelse fra 80 tallet og jeg kjenner meg igjen, jeg som jobber på et sykehjem med pasienter med demenssykdom. Ernaux måte å skrive denne boken på har hun beskrevet i boken selv, og den beskriver for lidelsen til moren med demenssykdom og om datterens fortvilelse og refleksjoner rundt denne prosessen. Hun skriver rett fra hjertet uten å skjule noe, det er rått og vondt, men veldig riktig.
I
– Dette var skuffelse, en liten tynn bok til flere hundre kroner , og som bare handler om piss og bæsj og romper og kjønn! Rett i papirgjenvinningen, orker ikke gi den videre..
J
– Fantastisk beskrivelse om en person som lever med en aktiv demens sykdom. I boken beskrives utviklingen av sykdommen og møtet med omgivelsene blant annet og en datter. Observasjonene er nedfelt og bearbeidet i relasjon til en nær og reflektert datter/ pårørende. Alle som arbeider, lever sammen med en person med demens sykdom bør lese boken!
N
– Mange kjenner Alzheimers sykdom fra familie eller venner som er rammet av den. Denne lille boken gir en rystende skildring i korte, virkelige dagboknotater av hvordan den kan utvikle seg og prege forholdet mellom en mor som ikke lenger er i denne verden og datteren som aldri greier å slippe moren. En sterk leseropplevelse som aldri slipper taket i leseren.
R
– Denne romanen skiller seg ut fra alt det andre jeg har lest det i det siste. Den er så presis og kommer så nært. Ernauxs skildringer vekker mine egne refleksjoner og minner. Den har rett og slett flettet seg inn i tankene mine. Dette forfatterskapet er for meg et ganske nytt bekjentskap, og det har allerede blitt et viktig et.
R
– Denne romanen skiller seg ut fra alt det andre jeg har lest det i det siste. Den er så presis og kommer så nært. Ernauxs skildringer vekker mine egne refleksjoner og minner. Den har rett og slett flettet seg inn i tankene mine. Dette forfatterskapet er for meg et ganske nytt bekjentskap, og det har allerede blitt et viktig et.