De siste kjærtegn
roman
«De siste kjærtegn skifter mellom den bitter-søte skildringen av det som skal utvikle seg til et varmt, vart og vanskelig forhold til en mann, og en uendelighet av perfide utvekslinger mellom [Birgitte] og søsteren i Norge. De siste slutter ikke før naturen krever det. Og ellers .må det bli som det blir., siden det nå .er som det er.. Kjersti Anfinnsen sier det ømt og krast for henne, i en flott roman . i det minste for alle lesere på livets oppløpsside. .Da sier vi det sånn..»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
Årets bok 2019, Tidsskriftet Subjekt
Havmannprisen 2020
Bokhandelens forfatterstipend 2020
Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor hun er fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv.
Les mer
Årets bok 2019, Tidsskriftet Subjekt
Havmannprisen 2020
Bokhandelens forfatterstipend 2020
Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor hun er fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Nå forsøker Birgitte å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.
«De siste kjærtegn» er en øm, bitter og overraskende morsom roman om å se tilbake på livet, om tilværelsens ensomhet og om å søke kjærligheten og kanskje finne den.
Havmannprisen 2020
Bokhandelens forfatterstipend 2020
Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor hun er fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Nå forsøker Birgitte å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.
«De siste kjærtegn» er en øm, bitter og overraskende morsom roman om å se tilbake på livet, om tilværelsens ensomhet og om å søke kjærligheten og kanskje finne den.
Detaljer
- Forlag
- Kolon
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788205524859
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2019
- Priser
- Havmannprisen 2020
- Serie
-
Birgitte Solheim 1
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«De siste kjærtegn skifter mellom den bitter-søte skildringen av det som skal utvikle seg til et varmt, vart og vanskelig forhold til en mann, og en uendelighet av perfide utvekslinger mellom [Birgitte] og søsteren i Norge. De siste slutter ikke før naturen krever det. Og ellers .må det bli som det blir., siden det nå .er som det er.. Kjersti Anfinnsen sier det ømt og krast for henne, i en flott roman . i det minste for alle lesere på livets oppløpsside. .Da sier vi det sånn..»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«For en liten perle av en roman Kjersti Anfinnsen har skrevet! De siste kjærtegn er gjennomsyret av sarkasme og mørk humor, men handler egentlig om en ensom gammel dame som ser kroppen forfalle og sitt innholdsrike liv passere i sakte revy. Hun er ikke redd for å dø, men hun er redd for å dø uten parykken på. Men akkurat når bitterheten er i ferd med å ta overhånd, banker kjærligheten på. Les den!»
Tara
«Romanen balanserer elegant mellom det melankolske og det komiske og jeg skrattet høyt flere ganger. Anfinnsen tar opp allmenne problemstillinger så forsiktig og subtilt at det vitner om godt skriveteknisk håndverk og stor grad av empati.»
Solgunn Solli, Altaposten
«På en konsentrert og modig måte, lar Kjersti Anfinnsen dramatikken utspille seg i det stille gjennom et liv belagt av støv og smuler. Dermed blir det så virkningsfullt når Birgitte først roper faen. Romanen viser at veien fra resignasjon til indignasjon kan være kort likevel, hvis vi først innser at vi kan miste noe vi elsker.»
Erik Engblad, Vårt Land