Familie på bristepunktet

Hvem tar ansvaret når ingen egentlig orker? Lea makter ikke å være mor for sønnen som har store utfordringer, og søsteren Rakel må overta. Olaug Nilssen har skrevet en innsiktsfull, alvorlig og humoristisk roman om en familie i krise.

I sin nye roman viderefører Olaug Nilssen tematikken fra braksuksessen Tung tids tale. Der gikk hun tett på sitt eget liv med sønnen, som har mye til felles med gutten Benjamin i den nye romanen Yt etter evne, få etter behov. Hun beskriver en familie som er ganske vanlig, men som etter Benjamins fødsel blir satt hardt på prøve. For hvem av dem makter ansvaret for en autist med sterk utviklingshemming?

Tre søstre
De er tre søstre: Lea, Rakel, Linda, og de er ganske ulike. Linda er yngst og utdannet lege. Hun har gjennom hele oppveksten følt seg oversett av foreldrene Gudrun og Sverre, og fremstår sjalu og negativ til det meste, særlig til søsteren Lea, som hun mener er en lat unnasluntrer. Benjamin er Leas sønn. Han er nærmest språkløs og fysisk voldsom, helt uten grenser. Lea aner ikke hvem som er faren, det er minst fem muligheter, og selv syns hun det er like greit. Hun hadde ikke noe imot å være alenemor.

Hans eksistens får fram det verste, og det ærligste, i familiemedlemmene. Han knytter dem sammen og sliter dem fra hverandre.

Familiens klippe
Men etter noen år alene med den krevende gutten, går hun på en kraftig smell. Hun blir liggende i senga og ta bilder av dynetrekkene sine og legge ut på Facebook. Hun spiser seg diger og kler seg i de rareste klærne hun kan finne på Cubus. At andre glaner, nyter hun. Etter noen google-søk finner Lea ut at hun antagelig har ME, noe fastlegen ikke er enig i. Rakel, den irriterende pliktoppfyllende søsteren som knapt unner seg noe utover et kirkebesøk, overtar det daglige ansvaret for Benjamin. Rakel er familiens klippe, som gjør at de andre kan puste normalt. Hun får avlastning for Benjamin på en institusjon, men en dag da han skal leveres hjemme hos Rakel, er hun ikke der. Og hun tar ikke telefonen. Dette skaper sterke rystelser hos de andre i familien, bokstavelig talt. Noen må ta vare på Benjamin.

«Nilssen er imponerende god til å mane fram karakterene. Gjennom de ulike fortellerstemmene får vi aktørenes blikk på hverandre. Og her koker det, de er ikke nådige når de utleverer hverandre (og seg selv). Det er slemt og det er kostelig.»

Maya Troberg Djuve, Dagbladet

Ulike stemmer
Familiens ulike stemmer forteller, noe som lar leseren få personene godt under huden. Lea er kanskje den stemmen som gjør mest inntrykk, litt løssluppen, til tider humoristisk og med selvironi. Det er interessant hvordan hun kan virke helt på plass, men så glipper det jammen når det drar seg til. Rakel har nok lyster og ønsker om å gjøre noe annet med livet, men er for sterkt preget av plikt ... og utmattelse. Foreldrene Gudrun og Sverre klamrer seg til oppgaver hos familien til Linda, så de slipper å hjelpe Rakel med Benjamin. De kan jo ikke hjelpe til med barn flere steder ...

Livets skjeve gang
Romanen handler i mindre grad enn man skulle tro om gutten Benjamin, men heller om hvordan hans eksistens får fram det verste, og det ærligste, i familiemedlemmene. Han knytter dem sammen og sliter dem fra hverandre. Olaug Nilssen har skrevet av erfaring, og det har blitt en sterk roman med mye driv, alvorlig, men med humor. Livet går virkelig sin skjeve gang. 

«Sylskarpt familieportrett ... ein knallsterk roman om kva som skjer når behovet sprengjer alle rammer.»

Marta Norheim, nrk.no