– Nå er jeg akkurat ferdig med "Det andre namnet" av Jon Fosse. Det blir ikke lett å legge fra seg denne boken, som jeg nå har lest for første gang. Det blir for øvrig ikke den siste Her reflekterer Fosse på mesterlig vis rundt livsvilkår, barndomstraumer, vennskap, kunst, og om forholdet mellom Gud og mennesker. Rolig og vart viser han oss hvor vondt sorg, savn og ensomhet kan gjøre, og hvor vanskelig det kan være å leve. I en scene i boken, smelter Fosse sammen bildene av en mann som holder på å dø av alkoholmisbruk, med bildet av mannen som spedbarn, der han faller til ro i armkroken til en kjærlig far. Gutten og faren er "som ei og same rørsle", og faren stryker og stryker det gråtende barnet over ryggen, til han sovner rolig. Med dette bildet - og med denne boken, viser Fosse oss hvor prisgitt vi mennesker kan være andres omsorg, og hvor avhengige vi er av hverandre. Slik sett er boken også er en viktig påminner om å stille opp for folk som sliter - før det er for seint. Dette er den vakreste og sterkeste boken jeg noen gang har lest om å prøve å holde ut vonde livserfaringer, om å leve videre, tross alt - om å drikke seg i hjel, eller klare å velge å ikke gjøre det.
Det andre namnet
« Jon Fosse har opna ballet for ein lesefest av dei store dei to neste åra. Om Nobelkomiteen les nynorsk, må det bli pris no.»
Vidar Kvalshaug, BOK365
Fyrste bok i storverk frå Jon Fosse
Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar.
Les mer
Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er vener og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet.
Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han venen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og vert lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for venen som er innlagd, han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snødekte vegar.
Det er adventstid. Kvart år reiser Åsleik med sjarken for å feira jul med syster si. Asle vert alltid invitert med, men takkar alltid nei. Denne jula vil Asle for fyrste gong verta med på julefeiring hos systera.
Livet til dei to Aslane vert fortalt både gjennom tilbakeblikk og gjennom ei notidshistorie. I dette fyrste bandet av «Septologien» handlar tilbakeblikka om barndomen. Det handlar om Asle og systera, fjorden og alle farar, men også om ein nabogut som vart borte på sjøen.
«Septologien» er ei suggererande og storslegen forteljing om kva kunst er, om Gud, alkoholisme, venskap og tida som går. Det handlar om døden, men også om kva det vil seia å vera i livet, om varmen frå ein hund, gleda ved bilkøyring i snø og kor godt det kan smaka med egg og flesk.
Jon Fosse (f. 1959) vert rekna som ein av vår tids viktigaste forfattarar. Tekstane hans er omsette til over 40 språk, og skodespela er sette opp over tusen gonger i heile verda. Fosse har motteke ei rekkje prisar i inn- og utland.
Nominasjonar og prisar til Septologien:
Det andre namnet:
Langlista til Dublin Literary Award 2020
Langlista til The International Booker Prize 2020
Nominert til Kritikarprisen 2019
Nominert til Brageprisen 2019
Nominert til Stadsteaterns Internationella pris
Nynorsk litteraturpris 2019
Eg er ein annan:
Langlista til Dublin Literary Award 2021
Nominert til Kritikarprisen 2020
Eit nytt namn:
Langlista til Dublin Literary Award 2022
Kortlista til The international Booker Prize 2022
Finalist til National Book Award 2022
Kritikarprisen 2021
Brageprisen 2021
Medlemsvurdering:
Nå er jeg akkurat ferdig med "Det andre namnet" av Jon Fosse. Det blir ikke lett å legge fra seg denne boken, som jeg nå har lest for første gang. Det blir for øvrig ikke den siste Her reflekterer Fosse på mesterlig vis rundt livsvilkår, barndomstraumer, vennskap, kunst, og om forholdet mellom Gud og mennesker. Rolig og vart viser han oss hvor vondt sorg, savn og ensomhet kan gjøre, og hvor vanskelig det kan være å leve. I en scene i boken, smelter Fosse sammen bildene av en mann som holder på å dø av alkoholmisbruk, med bildet av mannen som spedbarn, der han faller til ro i armkroken til en kjærlig far. Gutten og faren er "som ei og same rørsle", og faren stryker og stryker det gråtende barnet over ryggen, til han sovner rolig. Med dette bildet - og med denne boken, viser Fosse oss hvor prisgitt vi mennesker kan være andres omsorg, og hvor avhengige vi er av hverandre. Slik sett er boken også er en viktig påminner om å stille opp for folk som sliter - før det er for seint. Dette er den vakreste og sterkeste boken jeg noen gang har lest om å prøve å holde ut vonde livserfaringer, om å leve videre, tross alt - om å drikke seg i hjel, eller klare å velge å ikke gjøre det.Anne Charlotte Valaker Bruheim
Detaljer
- Forlag
- Samlaget
- Språk
- Norsk Nynorsk
- ISBN
- 9788234001635
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2019
- Priser
- Nynorsk litteraturpris 2020
- Serie
-
Septologien I-II
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Anmeldelser
« Jon Fosse har opna ballet for ein lesefest av dei store dei to neste åra. Om Nobelkomiteen les nynorsk, må det bli pris no.»
Vidar Kvalshaug, BOK365
«glimrende roman»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«lysende litteratur»
Terje Eidsvåg, Adresseavisen
«Jon Fosse dikter frem språklige bilder og stemninger som ingen gjør ham etter.»
Sindre Hovdenakk, VG
«Jon Fosses første to bind av 'Septologien' er en herlig fest for dem som liker karbonadesmørbrød med løk, røyking inne, mobilfrie soner – og vestlandsk nynorskmodernisme fra åtti- og nittitallet. (...) Fosse er tilbake i en klassisk form som han i all hovedsak har støpt selv.»
Knut Hoem, NRK Bok
«strålande»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Mesterlig fra Jon Fosse [...] «Septologien» er et nytt storverk fra Jon Fosse»
Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Jon Fosse (1959, debut 1983) er eit fenomen og noko for seg sjølv i norsk litteratur. [...] Fosse gjer det suverent i sin særmerkte, enkelt bølgjande, suggererande stil.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad