– Tankevekkende, trist, varm og veldig morsom :)

– Dette er en sterk skildring av forfatterens egen barndom. Hun vokste opp med sin alkoholiserte far, da moren forlot dem ganske tidlig i hennes barndom. Hun forteller om både gleder og sorger i barndommen. Det var mest gleder da hun var liten, og mest sorger da hun kom i tenårene og ble voksen. Man får et godt innblikk i nyansene i livet hennes med en alkoholisert, utradisjonell far på den ene siden og en ganske fraværende, men velorganisert mor på den andre siden. Vi får også se inn i to ganske vanlige, men allikevel spesielle familier i Sverige. Denne boken gir en tankevekker eller to!

– Forfatteren Åsa Linderborg forteller i boka "Meg eier ingen" om oppveksten hos sin far og forholdet dem i mellom. Moren forlot dem da hun var fire år. Åsas oppvekst var ikke som andres. Faren drakk og var stort sett pengelens. Hadde det ikke vært for besteforeldrene og en tante, ville mangelen på mat og rene klær vært illevarslende. Like fullt forgudet Åsa sin far! For henne var han Sveriges beste metallherder, den sterkeste og morsomste, og hun var hans lille prinsesse. Etter som årene gikk, ble det imidlertid mer og mer tydelig hvor utilstrekkelig faren var. Alkoholen styrte livet hans i stadig større grad, og det var ikke liv laga for henne å leve sammen med ham. I 14-årsalderen flyttet hun til sin mor. Etter dette gikk det for alvor nedover med faren. Da Åsa skrev boka, var faren død. Med kjærlighet og ømhet beskriver hun oppveksten og følelsene sine for faren. Tidvis var det mest skammen som fylte henne - etter hvert skyldfølelsen for å ha sviktet ham. Boka er nydelig skrevet og full av sårhet og ømhet. Jeg er veldig glad for å ha lest denne lille perlen av en bok!

– Dette er en historie om og av Åsa, som vokser opp sammen med sin alkoholiserte pappa som jobber på metallverket i Västerås. Foreldrene er skilt etter at Åsas mamma forlot faren når Åsa var fire år. Her er mange hjerteskjærende historier om hva Åsa har opplevd og ofret i sin oppvekst. Dette er en rørende, trist og sår historie. Samtidig er den på underfundig vis også morsom og gjenkjennende i det den levende gir oss barndomsskildringen fra et svensk industrisamfunn på 70- og 80-tallet, som var nokså likt de norske industrisamfunnene. Åsas pappa sin store stolthet var jobben som "herder" på metallverket. Åsa skildrer sin fargerike familie, hjemmene, stemningene, luktene og lydene så veldig levende. Anbefales på det varmeste!

– Dette er en biografisk roman som handler om Åsa og hennes oppvekst. Hovedtyngden hviler på hennes forhold til faren som hun er etterlatt til etter at moren, Tanja, tar med seg pikkpakket sitt og flytter inn til Lasse. Historien skildrer et sterkt bånd mellom far og datter, og en noe uvanlig oppvekst. Til tross for lite penger og hardt arbeid prøver faren å gi henne en så god oppvekst som mulig under de vilkår som fins. Det ligger mye sårhet i historien. Som liten synes Åsa at faren er den beste i hele verden. Han er unik og de har det moro sammen. Men etterhvert som hun vokser opp og blir tenåring skjønner hun mer, og det vokser en liten mur opp mellom de to. Når livet til faren nærmer seg slutten sitter hun igjen med et spørsmål: hvor mye husker du fra tiden vi hadde sammen? For Åsa og hennes foreldre er det et slags tabu å snakke om fortiden.

– "Meg eier ingen" er Åsas beretning om sin barndom. Hun vokste opp sammen med sin pappa som arbeidet på metallverket. Åsas mamma hadde dratt fra dem. Dette er en svært nær og ærlig beretning. Åsas pappa drakk, hadde dårlig råd, men prøvde å gjøre det best mulig for Åsa. Denne historien har en sårhet i seg, og vi hører om et barn som elsker sin pappa, og som også skammer seg over sin pappa. Dette er ei bok som fikk meg til å tenke at ingenting er svart/hvitt det finnes så mange nyanser i mellom. Denne boka vil jeg anbefale andre å lese. Det er ei bok som er litt annerledes.

– Det er sjelden en kommer over oppvekstromaner som rører en så til de grader som denne boka gjør. Åsa Linderborg forteller åpent og hjerteskjærende ærlig om oppveksten sammen med en alkoholisert far - men gjennom disse minnene tegner hun også et bilde av en far som var mye mer enn "bare" en alkoholiker. Og det er disse betraktningene som gjør denne boka så annerledes. Linderborg anklager ikke sin far for omsorgssvikt, for han var jo der for henne hele tiden. Han drakk for mye, de var konstant fattige og han hadde sine kanskje litt eksentriske sider, men han var hennes beste venn, på samme måte som hun var hans. Boka viser, gjennom de utvalgte barndomsminnene, hvor sammensatte vi mennesker er, og at ingen er utelukkende gode eller onde. Jeg leste denne boka nesten i ett - jeg måtte bytte fly midt i boka - og jeg smilte og felte tårer om hverandre. En utrolig sterk bok som jeg ikke kan få anbefalt nok.

– Før eg seier noko anna vil eg seie: Les denne! Denne boka rørte meg langt meir enn eg trudde ho skulle. Meir enn noko bok har gjort på veldig lenge, faktisk. Og det er ikkje fordi boka er i nærleiken av spekulativt skriven - snarare tvert imot. Me får ei ærleg skildring av hovudpersonen sin oppvekst og etterkvart også av den delen av vaksenlivet som faren var ein del av. Me føl dei i opp- og nedturar, kjenner på kroppen korleis det kjendest å bli 'vegd og funnen for lett' av omgivnadene. Og me vert glade i dei. Vesle Åsa og den store - men samtidig vesle og redde - herdarmeister Andersson. Eg trur faktisk eg kan garantere at eg kjem til å lese denne boka fleire gonger. Ho er nemleg så viktig, så god og så unik.

– Dette er en meget sterk og rørende bok, der alkoholmisbruk, en vanskelig oppvekst og andre utfordringer blir fortalt på en selvbiografisk måte. Handlingen viser forfatterens oppvekst på godt og vondt, der det vonde blir skildret på en svært sterk, men rørende måte. Når hennes far blir for full, har hun heldigvis besteforeldre som tar vare på henne, før hun i tenårene flytter til moren. Linderborg er ikke redd for å innvie leseren i sin vanskelige og ukonvensjonelle barndom, og viser at hun må ha hatt en stor visdom og innsikt allerede som barn. Samtidig belyser boka hvordan mennesker kan svikte og være et annet menneske enn man først trodde, noe som kan volde stor sorg og smerte. Dette er en av bokhøstens store høydepunkter, der Linderborg skriver ærlig og vakkert, sterkt og intenst. Anbefales!