Oktoberbarn

Linda Boström Knausgård har en billedskapende evne som løfter hennes nye roman 'Oktoberbarn' opp til et enestående kunstnerisk nivå ... til tross for alt mørket, og de få lysglimtene: 'Oktoberbarn' er så lysende og vakker prosa at det føles som om den gjennomstrømmer leseren

Den fandenivoldske blottstillelsen, i kombinasjon med fakta i psykiatrihistorien ... høyner den litterære fremstillingen i et språk som lyser sterkt over et mørke ... Mektig!

Linda Boström Knausgård skriver uvanlig godt, med korte, poengterte setninger i et rytmisk språk, hvor ingenting virker overflødig ... en naken og direkte skildring av hvordan livet arter seg med mani og depresjon som følgesvenner ... hvis minnene forsvinner, hvem er man da?

'Oktoberbarn' er en begavet og sterk roman, sorgfull og sint

Varsom roman om brudd og behandling

Det syder og koker i Linda Boström Knausgårds nye roman. Det gnistrer i setninger, der det allmenngyldige og gjenkjennelige står side om side med det private.

Dette er stor romankunst, språklig og emosjonelt. Hun tar oss med på innsiden av sin egen depressive erfaring. Tenk om døden ikke er siste slutt.

Linda Boström Knausgård skriver innsiktsfullt og dypt medrivende om livets store utfordringer ... en bok som ble unisont hyllet i hjemlandet da den utkom i fjor, og som viser hvorfor forfatteren er en av de beste Sverige har å by på i dag – kanskje den beste. ... Hovedpersonens oppvekst, sykdomsforløp og skilsmisseprosess skildres i et helt særegent poetisk språk, med enkle setninger – noen er som knyttnever i magen, andre som små, lysende kunstverk. Og hun er morsom og lun også, glimter til med lys og varme i det mørke.