– Det bringer Hamilton på storviltjakt i Sibir, men samtidig skal han løse et gisseldrama i Irak og se opp for sicilianske mafiosos som ønsker å fylle ham og hans familie med bly - noe de langt på vei lykkes med.Guillou eksellerer i blodige actionscener, og med en strammere regi kunne det blitt like spennende underholdning som de fleste tidligere bøkene om Coq Rouge.Men lange deler blir for snakkesalige og handlingstomme. Guillous forsøk på å gi sin helt et bredere register å spille på, gir ikke noen ny dimensjon, hverken til mannen eller romanen.Det største problemet er replikkpartiene. Guillou begår den kardinalfeil at han stadig må fortelle at personene sier noe morsomt, istedenfor å la teksten tale for seg.For øvrig blir det litt slitsomt at alle de menneskene som Hamilton liker, er så fordømt politisk korrekte, mens andre forblir usympatiske stereotyper, ikke minst det britiske persongalleriet. Boka synes jeg er helt ok å lese,men blir vanskelig å forstå i språkbruket i boka.