Spionenes arv
«Spionenes arv er skrevet med vitaliteten til en ung dikter og klokskapen til en gammel skald. Språket sprudler – av litterær skaperkraft, av humor, av menneskeinnsikt, av ettertanke.»
Tom Egeland, VG
John le Carré skapte en klassiker med Spionen som kom inn fra kulden. I disse dager, mens forholdet mellom Storbritannia og Russland igjen er på frysepunktet grunnet spionasje, er mesterforfatteren tilbake i universet han behersker bedre enn noen annen. Spionenes arv viser seg å være mer aktuell enn noen kunne ane.
Peter Guillam, trofast kollega av George Smiley i etterretningstjenesten, mottar plutselig et brev fra sin gamle arbeidsgiver. Hans fortid i den kalde krigen hjemsøker ham.
Les merPeter Guillam, prinsippfast kollega og disippel under George Smiley i Secret Service, bedre kjent som Sirkuset, har trukket seg tilbake til et stille liv på familiegården på sydkysten av Bretagne. Her lever han helt inkognito, med hjelp på gården (og selskap) av en ung kvinne og hennes datter.
Brevet
En dag blir den fredelige tilværelsen brutt når Peter mottar et brev. Det er i utgangspunktet ingenting spesielt med brevet - tvert i mot er det så oppsiktsvekkende anonymt at Peter umiddelbart skjønner hvor det kommer fra. Ganske riktig - brevet er fra hans gamle venner i etterretningstjenesten. De krever at han innfinner seg i London så fort det overhodet lar seg gjøre.
Den kalde krigen tok aldri slutt
Det viser seg at en spesiell operasjon, Operasjon Vindfall, som Peter en gang deltok i, har kommet til overflaten igjen. Operasjon Vindfall handlet om å skape en illusjon, villede fienden og beskytte en vital kilde. Det er i hvert fall sånn det virker på overflaten. Den nye lekkasjen stiller imidlertid hele tjenesten i et svært uheldig lys, og skadekontroll er påkrevet. Scenen der Peter blir avhørt, er kostelig lesning: Én spion som er uhyre bevisst på ikke å røpe noe skal avhøre en annen som heller ikke vil røpe noe. «Vindfall, Vindfall,» gjentar Peter, rister på hodet og smiler: «Beklager, Laura. Det ringer ingen bjelle, er jeg redd.»
Den gode sak
Det er langt fra bare gode minner som vekkes til live når den kalde krigens mest lyssky handlinger skal legges under lupen og granskes av agenter fra en ny tid. Noen må betale for alt det uskyldige blodet som ble spilt, ofret på alteret for den gode sak. De nå voksne barna til tidligere agenter vil ha sannheten på bordet. Det hjelper ikke Peter at mappa hans viser seg å være tom, med unntak av en kvittering som viser at noe har blitt makulert. Mange av sporene peker i retning av Peter og hans tidligere sjef, George Smiley. Smiley ledet Fordekte operasjoner i de aller kaldeste åra av den kalde krigen.
Tragedien
Bak all storpolitikken finnes det alltid menneskeskjebner. Ta for eksempel en ung mor og hennes sønn Gustav. Akkurat disse to skjebnene skal komme til å berøre Peter. Kvinnen er en viktig kilde for Tjenesten, sentralt plassert i DDR. Brått begynner det å brenne under føttene hennes. Hun må flykte. Men fluktplanene involverer ikke noe barn - så hva skal de gjøre med lille Gustav?
Glitrende romankunst
Spionenes arv er et sylskarpt og engasjert oppgjør med den kalde krigens dobbeltmoral. Den gamle etterretningsoffiseren John le Carré vever historien sammen med samtiden på en sømløs måte. Han lar både gamle kjenninger og nye stemmer slippe til med sine historier, handlingen flyter godt og utvungent, og som alltid er språket en fryd.
Igjen har le Carré levert en roman med enestående og varige kvaliteter, helt på høyde med de fremste spionromanene hans.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 250
- ISBN
- 9788202561987
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2017
- Originaltittel
- A legacy of spies
- Format
- 21 x 14 cm
- Serie
-
George Smiley 9
Utdrag
Portrett av John le Carré
Spionen som ble forfatter
John le Carrés vei inn i litteraturen gikk fra klasserommet via etterretningen. Et klart og tydelig språk er truende for menn som kriger mot sannhet og fornuft.
- Jeg prøver fremdeles å forstå hvorfor det var kjærlighet ved første lyd da jeg begynte med tysk på skolen. Svaret ligger nok i at jeg hadde en fantastisk lærer, forteller John le Carré i en artikkel om viktigheten av språkkunnskaper. Den milde og intelligente tysklæreren trosset krigens propaganda og fortsatte å lære elevene å kjenne det Tyskland som han selv elsket, og som han var sikker på at fremdeles fantes der ute et sted, skjult under nazismens redsler.
En verden full av muligheter
I 1948 ønsket le Carré å fortsette studiene i utlandet. På det daværende tidspunkt var det ikke ikke mulig å flytte til Tyskland, så han endte i Bern, Sveits. Da han senere ble innkalt til militærtjeneste, ble han postert i Østerrike på grunn av sine gode tyskkunnskaper. Deretter gikk veien til videre studier ved Cambridge, og deretter til Eton som tysklærer.
En utstrakt hånd
«Beslutningen om å lære et fremmed språk er for meg en vennskapsgest, som å strekke ut en hånd,» skriver le Carré. «Det er ikke bare et middel for forhandlinger, men også en måte å bli bedre kjent på, å trekke seg nærmere ikke bare mennesker og kultur, men også sosiale ferdigheter og tenkning. Beslutningen om å lære bort et fremmed språk er en forpliktende og sjenerøs handling. Det er et løfte om utdannelse, ja visst - men det er også en kilde til oppvåkning, nøring av en flamme du håper aldri vil slukne - det å lede elevene mot innsikt, ideer og oppklaring som de aldri ville oppnådd uten den dedikerte lærerens tålmodighet og evner.»
Viktigheten av språk
«Et klart og tydelig språk - lysende, rasjonelt språk - er en eksistensiell trussel mot menn som har erklært krig mot både sannhet og fornuft. Sånne menn oppfatter klart språk som et direkte angrep på sin tåkelegging, sine motsigelser og løgner. For slike menn er et klart språk fiendens røst, eller fake news. For slike menn vet, om bare intuitivt, det som vi alle har dyrkjøpt erfaring med: at uten et klart språk finnes det ingen standard for sannhet. For en lingvist er dét språkets betydning. De som underviser i språk, som skatter dets nøyaktighet og mening og skjønnhet, ivaretar sannheten i en farlig tid.»
Dagens tilstand
Le Carré er ikke imponert over tilstanden i verden, verken når det gjelder Brexit eller tilstanden i Det hvite hus: «Hver gang jeg hører en britisk politiker ytre de fatale ordene 'La meg være helt krystallklar', strekker jeg meg etter revolveren,» sier han.
Kilde: John le Carré | The Guardian
Om forfatteren
John Le Carré (f. 1931) har vært lærer ved Eton og tilknyttet den britiske utenrikstjenesten. Gjennombruddet som forfatter skjedde med Spionen som kom inn fra kulden, fulgt av en ærerik rekke bestselgere.
Priser og utmerkelser
• The Somerset Maugham Award 1964 • The Gold Dagger 1963, for The Spy Who Came In From the Cold • The Edgar Award for Best Novel 1965, for The Spy Who Came In From the Cold • The James Tait Black Memorial Prize 1977, for The Honourable Schoolboy • Mystery Writers of America's Grand Master Award 1984 • The Martin Beck Award 1986, for En perfekt spion (A Perfect Spy) • The Cartier Diamond Dagger 1989, for samlet forfatterskap • Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom 1989 • Palle Rosenkrantz-prisen 1991, for Den hemmelige pilegrim (The Secret Pilgrim) • Dagger of Daggers 2005, for The Spy Who Came In From the Cold som den beste kriminalroman utgitt de siste 50 år • British Book awards TV and Film Book of the Year 2006, for The Constant Gardener
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Spionenes arv er skrevet med vitaliteten til en ung dikter og klokskapen til en gammel skald. Språket sprudler – av litterær skaperkraft, av humor, av menneskeinnsikt, av ettertanke.»
Tom Egeland, VG
«Le Carrés fortellerkunster som alltid fylt av eleganse,e nforførende,prosapoetisk og aforistisk stil –et språk som er til å nyte, setning for setning(...) Mesterlig avrunding av forfattarskapet.»
Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Spionenes arv er en utrolig godt skrevet og ditto spennende roman.»
Arild Rønsen, arildronsen.no
«Le Carré er og blir en udiskutabel ener i fremstillingen av de moralske og etiske dilemmaene etterretningsarbeid medfører. Særlig skarpt påviser han hvordan en tilværelse som innbyr til iscenesettelse, løgn og bedrag, har en nedbrytende innvirkning på psyken.(...) Viser dette seg å bli den siste utgivelsen hans, har han satt et verdig og svært lesbart punktum for et langt liv som den intelligente thrillerens fanebærer.»
Pål Gerhard Olsen, Aftenposten