«Småbarnsfamiliene synger sin sang. De er i tidsklemma, jeg har en biologisk klokke og en febril, indre matematikk.»
Hva skjer når du vil ha barn, men ikke kan få det? Mens samfunnet vrir hendene og bekymrer seg for reproduksjonsteknologien som er i stadig utvikling, stiller de ufrivillig barnløse seg helt andre spørsmål: Hvorfor framstilles ufrivillig barnløse som kravstore? Ligger det og ulmer under det hele en forventning om at ufrivillig barnløse burde akseptere sin skjebne? Og hvordan skal du som feminist forholde deg til biologien, som setter begrensninger for når du burde prøve å få barn?

I et personlig, litterært essay som spenner fra folkeeventyr og mytologi til historien om Dumbo, fortelles historien om hva det betyr å være ufrivillig barnløs, og om vekten av morskap og utenforskap gjennom ulike tider.

Anmelderne mener:

"Boka er enormt bevisstgjørende og stiller relevante samfunnsmessige spørsmål: Hvor mye tåler vi av hverandre, 'hvor stor makt har normaliteten?'."
Maya Troberg Djuve, Klassekampen

"Karin Haugen viser hvordan de ufrivillig barnløse stenges ute fra normaliteten på alle kanter [...] Haugen skriver jevnt over så godt at det er en glede å lese, hun er lettfattelig og lærd, og hverken redd for å være frekk eller sentimental. Hun tegner et komplekst bilde av barnløshet, og sjonglerer mange elementer uten å miste balansen."
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

"For seksti år siden var p-pillens inntog i kvinners liv frigjørende. I vårt årtusen synker fødselstallene, ufruktbarhet i befolkningen stiger. Da trenger vi tenksomme, opplysende og innsiktsfulle essay som dette.
Astrid Fosvold, Vårt Land