Fellesskolen - Erling Lars Dale

Fellesskolen

skolefaglig læring for alle

Representerer skolens utdanning et samfunnsproblem? Tilstanden i norsk skole viser at det kan være grunn til å spørre om dette. I dag integreres alle elever i fellesskolen, men ikke alltid i gode skolefaglige læreprosesser. Les mer
Vår pris
549,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris: 549,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

Representerer skolens utdanning et samfunnsproblem? Tilstanden i norsk skole viser at det kan være grunn til å spørre om dette. I dag integreres alle elever i fellesskolen, men ikke alltid i gode skolefaglige læreprosesser. Resultatet er blant annet frafall og manglende kompetanseoppnåelse for elever i den videregående opplæringen.


Å integrere alle elever i gode skolefaglige læreprosesser er fellesskolens eksistensberettigelse, sier Erling Lars Dale. Hvis ikke skolens praksis er funksjonell i en samfunnsmessig kontekst, er det ikke nok å fokusere på undervisningspraksisen, da må det etableres et nytt og felles kvalitetsansvar i hele utdanningssystemet.


Det har alltid vært svake elever i skolen, men det har ikke blitt opplevd som et samfunnsproblem tidligere. Før forsvant svake elever tidlig ut av skolen og fikk seg ufaglært arbeid. I dag har alle elever rett til 13 års utdanning; de burde derfor ha rett til å bli undervist på en slik måte at de får et godt utbytte av skolegangen.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Innledning om fellesskolens utfordringer
Den etablerte utdanningsdiskursens svar på fellesskolens utfordring

Skolen er et tema i den offentlige debatten

Presentasjon av ulike posisjoner innenfor den etablerte utdanningsdiskursen

Kritikk av det markedsliberalistiske regimet

Konklusjon om den etablerte utdanningsdiskursen

Felles kvalitetsansvar og argumenterende profesjonalitet


Kapittel 1: Kvalitetsansvar i utdanningssystemet
Velferdsrett og spørsmål om ansvar for kvalitet

Velferdsrett

Kvalitetskriterier i skolen og spørsmål om institusjonell svikt

Målstyring og avprofesjonalisering av lærernes kompetanse

Kvantifiserbare atferdsmål og kvalitetskontroll

Integrasjon i og rettsregulering av opplæringen

Hva nå, statsråd?

Integrasjon: samordning av handlinger

Rettsregulering av opplæringen

Velferdsrett med minimumsstandarder og profesjonell kompetanse

Velferdsrett med bånd på skjønnsutøvelsen

Utdanningens samfunnsmandat

Systemforsvarlighet


Kapittel 2: Undervisningens kunnskaps- og erkjennelsesteori. Et nytt grunnlag for tilpasset opplæring
Tradisjonell tenke- og talemåte om kunnskap i skolen

Benjamin Blooms taksonomi

Aristoteles

Kunnskapsløftets kunnskapsforståelse

Språk som grunnlag for kunnskaps- og erkjennelsesteori

Perspektiv og struktur

Utgangspunktet: språk og handling

Fortsettelsen: språket og elevens utvikling

Språklig kommunikasjon og tenkning: forutsetning for skolefaglig undervisning

Språklig tenkning

Tegnets funksjon

Forutsetninger for skolefaglig læring

Imitasjon er en forutsetning for læring i fagene

Hva er imitasjon?

Diagnose og kritiske grenser

Arbeidsmåte og arbeidsoppgaver

Undervisning i skolefag: en kilde for elevens rekonstruksjoner

Undervisning og elevens utvikling

Elevens rekonstruksjoner

Rekonstruksjon av den liberal-progressive tradisjonen


Kapittel 3: Dannelse som samfunnsmandat
Perspektiver og struktur

Skolefaglig dannelse som samfunnsmandat

Perspektiv og struktur

Kjennetegn på skolefaglig dannelse

Utdyping av skolefaglig dannelse

Perspektiv og struktur

Dannelse i et samfunnskritisk perspektiv

Kritikk av den åndsvitenskapelige humanismen

Dannelse gjennom vitenskap

Idéhistorisk konklusjon

Kompetanse og dannelse

Kompetanse relatert til dannelse

Kritikk av Blooms taksonomi

Kompetanse og politisk dannelse


Kapittel 4: Kritiske analyser av Kunnskapsløftets læreplanverk
Perspektiver og struktur

Analyse av Generell del av Kunnskapsløftets læreplanverk

Innledning

Vitenskapelig arbeidsmåte i Generell del og dannelse

Dannelsesbegrepet i Generell del

Ulike dannelsesbegreper

Kritiske analyser av læreplanene i samfunnsfag og norsk

Spørsmål om læreplanenes legalitet og legitimitet

Læreplanperspektiver for å videreutvikle læreplaner for norsk og samfunnsfag

Naturfaglig kompetanse

PISAs naturfaglige kompetanse og Habermas' dannelsesprogram

Analyse av Kunnskapsløftets læreplan i naturfag


Kapittel 5: Estetikk og kunst og utdanningens samfunnsmandat
Estetisk kompetanse og Kunnskapsløftets læreplaner for fag

Et eksempel på estetisk kompetanse

Estetisk kompetanse og læreplaner for fag

Kunst i ulike fag

Estetikk og etikk

Det skjønne og det sublime

Estetikk i en politisk kontekst

Kunst og reformpedagogikk

Kunstens psykologi og pedagogiske retningslinjer

Kunstens psykologi som vitenskapsprosjekt

Kunstpedagogiske retningslinjer


Kapittel 6: Elevvurdering i en inkluderende skole
Grunnleggende ferdigheter i fag og kritiske faglige grenser

Grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse

Kritisk grense i leseferdighet

Vurdering for læring

Vurdering for læring, ikke et nytt fenomen

Kjennetegn ved en god vurdering

Faglig relevant elevvurdering

Gradering av måloppnåelse på barnetrinnet

Karakternivå og kompetansebeskrivelser på ungdomstrinnet og i den videregående opplæringen

Kontinuitet i det faglige vurderingssystemet

Faglig relevant vurdering og andre vurderinger

Kompetansespørsmål i den videregående opplæringen

Kompetansebevis

Dagliglivstrening

Rasjonalitet i lærernes yrkespraksis

Handling og hensikt

Rasjonalitet i lærernes undervisningspraksis


Kapittel 7: Tilpasset og differensiert opplæring i fellesskolen. Rom for alle - blikk for den enkelte
Tilpasset opplæring og differensiering

Differensieringskategorier og relasjonstenkning

Differensieringskategorier

Relasjoner mellom kategoriene

Profesjonell kompetanse under svekket handlingstvang (K 2)

Analytisk presentasjon av differensieringskategoriene

Kategori 1: Elevenes evner og forutsetninger

Kategori 2: Arbeidsplaner og læreplanmål

Kategori 3: Arbeidsoppgaver og tempo

Kategori 4: Organisering av skoledagen

Kategori 5: Læringsarena og læremidler

Kategori 6: Arbeidsmåter og arbeidsmetoder

Kategori 7: Vurdering


Kapittel 8: Kvalitetsansvar for utdanningens samfunnsmandat gjennom høyere utdanning
Profesjonsutdanning og kvalitetsforbedringer

Ulike kunnskapsformer og praksiskontekster

Profesjonslæring i endring

Sosialisering og praktisering

Sakkyndighet i samfunnstjenesten

Sakkyndighet og utdanning

Sakkyndighet og tjenesteytelse

Tjenesteytelse relatert til læreplan- og lovverket

Offentlig kritikk

Konklusjon


Sammenfatning

Litteratur