Insekter er sære og snodige. De er svært tilpasningsdyktige, og du finner dem derfor på de rareste steder. De flakser rundt i lufta, lever i trær, i jord, på andre dyr, i vann ... De er mat for arter som er mat for oss og andre. Og vi bør i større grad utnytte dem direkte som mat! De kan være det vi kaller skadedyr eller bekjempere av andre skadedyr. De pollinerer og bryter ned biologisk materiale. Og noen av dem er ytterst plagsomme og suger blod av deg på varme sommerdager. For hvert menneske på kloden, fins det mer enn 200 millioner insekter. Men antallet arter reduseres drastisk, noe som bør bekymre oss alle. Mange insekter lever i tett samspill med andre arter, og fjerner du en art, kan balansen forrykkes dramatisk. Vi vet ikke alt om hvordan arter innvirker på hverandre. Naturen er kompleks, og vi tror vi kan styre den og få den til å tjene oss. Slik er det jo ikke. Endringer i landskap, i jordbruk … vi har ikke alltid oversikt over konsekvensene.

En fascinerende verden
Anne Sverdrup-Thygeson er forsker på insekter, og et oppkomme av kunnskaper om bisarre tilpasninger og underlige livssykluser. Og ispedd en drøy dose entusiasme over disse fantastiske, små skapningene, er dette blitt en bok som underholder og åpner øynene for en rekke av klodens snodige vesener. Her har du en bok du vil storkose deg med, selv om du syns mygg ikke er verdt fem flate!

Det er lett å engasjere seg i pollinerende insekter. Vi er jo avhengig av dem for å få produsert mye av maten vi spiser, enten direkte eller indirekte. Men det er også en rekke andre arter som gjør det vi vil kalle «nytte», ut fra vår egen vurdering. Tenk på alle dyra som går ute og beiter. Ei ku legger igjen møkk tilsvarende fem tennisbaner, hvert år. Derfor må noen rydde opp, nemlig møkkbillene. Hurra for dem! Dessverre er halvparten av de møkklevende billeartene i Norge rødlistet, dvs utrydningstruet.

Insektenes samarbeid med for eksempel sopper eller bakterier er interessante for oss. Bakterier blir stadig mer resistente mot antibiotika, og insektene bidrar med løsninger som kan være nyttige for oss. Bladkuttermauren, for eksempel, samarbeider med en bestemt bakterie som bor i lommer i maurens kropp. Denne produsere en bestemt type antibiotika som dreper soppinntrengere og er resultat av et samspill som antagelig har eksistert i millioner av år.

Entusiastisk formidler
Kakerlakker er ikke blant våre favoritter, men vit at enkelte av dem har interessante trekk. Arten Diploptera punctate føder nemlig levende unger! Eggene klekker inni mora som har kjertler som skiller ut flytende melkeprotein, kan vi lese. En kruttsterk blanding! Og tenk på alle de fininnstilte samarbeidene mellom planter og insekter. Sverdrup- Thygesson forteller blant annet om ballblom og ballblomflua. Flua får et sted å legge egg som klekker til larver som får forsyne seg av plantens frø, og fluemor står for pollinering av planten. Og les om insekter som lurer andre. For eksempel sommerfuglen timianblåvingens larve som etterligner duften av maur. Maurene tror larven er en av deres egne og bærer den hjem, fôrer den med godsaker til den blir så stor at den slafser i seg reirets egne larver. Smart og grusomt.

Insektene lager stoffer vi kan utnytte, som skjelllakk fra lakkskjoldlus og fargestoffet karmin fra en annen skjoldlus. Og hadde det ikke vært for galleeplevepsen, ville vi nok ikke hatt bevarte skrifter fra middelalderen. På 1100-tallet fant man på å lage blekk basert på eikegaller, som ikke så lett ble vasket bort. Entusiastiske Sverdrup-Thygeson begeistrer og underviser oss. Leseren ser økologiske sammenhenger, og skjønner at insektene er en forutsetning for annet liv. Vi har alt å tjene på å bry oss om dem, avslutter forfatteren. Det er virkelig på tide at vi alle får øynene opp for insektenes forunderlige verden.