Underholdende og lærerik

Hvordan fikk hvit c navnet sitt? Vel, den har et hvitt merke på undersiden av vingene som ser ut som en c … Litt mer spennende er det å lese om hvordan for eksempel dagpåfugløye og neslesommerfuglen har fått sitt navn: Sitronsommerfuglens og neslesommerfuglens vitenskapelige navn henspiller begge på larvenes vertsplanter, Rhammus (geitved) og Urtica (brennesle), mens sørgekåpe og dagpåfugløye er oppkalt etter et par fargesterke kvinner fra gresk mytologi. Amasonekrigeren Antiope var ikke til å spøke med, og prestinnen Io var så vakker at selveste Zevs ble forelsket og senere gikk temmelig langt for å holde affæren hemmelig, blant annet ved å forvandle seg selv til en sky og henne til en kvige. Skrudd, kanskje, men sånn er grekernes legender.

Lær mens du koser deg!

Fredrik Sjöberg holder en humoristisk og lett tone gjennom hele boka, der han tar for seg art etter art, noen av dem er blant de mer oppsiktsvekkende og som de fleste av oss kjenner, mens andre er mer som «grå mus». Og det er kanskje disse vi liker best å lese om, som grønnstjertvinge og den livlige bakkesmygeren. Dagpåfugløye er nemlig så vakker og fargerik at Sjöberg syns det blir for mye av det gode. En «småharry» sommerful, litt kitschaktig. Men jeg syns den er vidunderlig. Dessverre er den litt sårbar for kjølige somre.

Sjöberg har imidlertid sans for aurorasommerfuglen. Den tar du ikke feil av, i hvert fall ikke hannene. Og hva er vel et finere vårtegn enn de aller første, flaksende sitronsommerfuglene. At de har overvintret er lett å se på de fillete kantene. De våkner opp så fort sola begynner å varme. Og den siste som flyr på høsten, når du tror det er slutt på å se de flaksende skjønnhetene, er slåpetornstjertvinge. Ikke så vanlig å se, men ifølge Artsdatabanken, er det gjort observasjoner på østlandet og sørøstlandet. Den liker seg i kratt av slåpetorn, og man må nok jobbe litt for å finne den.

Dagpåfugløye er nemlig så vakker og fargerik at Sjöberg syns det blir for mye av det gode. En «småharry» sommerful, litt kitschaktig. Men jeg syns den er vidunderlig. Dessverre er den litt sårbar for kjølige somre.

Noen er faktisk veldig like

Artene i denne boka er knyttet til svensk skjærgård, men mange er i innlandet også. Og de fleste fins i Norge. Vi leser med stor interesse om kirsebærsommerfugl og seljesommerfugl. De er vanskelig å skille, og de ligner også på neslesommerfugl. Hvis du går i Artsdatabanken, kan du se at seljesommerfugl er observert noen steder på sørøstlandet omtrent samtidig med at den ble registrert i svensk skjærgård for første gang. Antagelig kom den østfra. Forfatteren hadde ikke observert arten ofte, men plutselig var den vanlig et par år, før den forsvant igjen.

Boka er nydelig illustrert med tegninger av artene. Dette er en bok man koser seg med samtidig som interessen for disse vakre insektene bare blir større. Kan du artene, er det mer gøy å studere dem. Og det er altså en god ide å bruke Artsdatabanken for å sjekke hvor det er gjort tidligere observasjoner i Norge. Kanskje blir du en av dem som med gjørmete støvler og borrer i håret, sniker deg rundt i kratt for å studere arter litt mer inngående, og kanskje finner du en art som ikke er observert i området fra før?