Årets modigste kvinne 

Lesernes bokpris i Danmark gikk i fjor til Sara Omar for Dødevaskeren. Etter utgivelsen har hun levd med politibeskyttelse.

Enkelte hevder at Sara Omar bare heller bensin på fremmedfrykt-bålet. Selv er hun tydelig på at det ikke er det hun ønsker å oppnå. «Jeg er jo selv muslim,» sier hun i et intervju med Dagens Næringsliv.

På flukt 
Sara Omar er født i Kurdistan og kom til Danmark for 15 år siden som politisk flyktning. Hun har selv sett og opplevd liknende grusomheter mot kvinner og barn som hun skriver om i Dødevaskeren. Likevel er ikke boka selvbiografisk. «Romanen er ikke min historie. Det er historien til millioner av kvinner og barn som lever i et samfunn, eller en familie, der Koranens mørke side vektlegges. Det er ikke vanskelig å finne fraser som kan tolkes for å legalisere vold og voldtekt. Men problemet ligger kanskje snarere i den bokstavtro tolkningen enn i selve teksten. Min personlige mening er at man må tolke den mindre bokstavelig og ta hensyn til at vi ikke lever i Arabia på slutten av 600-tallet,» sier Omar. 

Mindretallets stemme? 
Sara Omar er ikke redd for å generalisere. Det kan godt være at det redselsregimet kvinnene i Dødevaskeren lever under, bare gjelder et lite mindretall av verdens muslimer. Mange lever side om side med storsamfunnet, og jenter får studere og arbeide. Men det er likevel helt uakseptabelt at det i det hele tatt finnes et antall kvinner og barn som må leve under slike betingelser som Omar beskriver. «Jeg skriver utelukkende om de kvinnene som brukes som kjøkkenredskaper, sexleketøy og fødemaskiner. Og det finnes millioner av dem,» sier hun. Også i Vesten finnes det mange kvinner som lever under slike forhold. Frykt for represalier sammen med skamfølelsen gjør at dette ikke er noe som kan snakkes om i det åpne offentlige rom. Det vil Sara Omar ha en slutt på. Hennes bidrag er å snakke ut om dette, blant annet i Dødevaskeren.

Politibeskyttelse 
Sara Omar har satt sitt eget liv i fare ved å skrive boka. Siden den kom ut i Danmark, har hun levd med politibeskyttelse. «Jeg fortalte ingen hva jeg jobbet med mens jeg skrev, for jeg visste at det kunne være farlig for meg. I etterkant har jeg mottatt enormt med ros og støtte, men jeg har selvfølgelig også fått sjikanerende meldinger, hatytringer og oppfordringer til å gå og henge meg.»

Det finnes tre valg hvis du blir født inn i et slikt samfunn som jente: Man kan underkaste seg og tåle undertrykkelsen, taust bak et slør. Eller man kan velge å dø, enten ved egen hånd eller bli drept av en mann. Eller man kan forsøke å bryte fri. Sara Omar valgte det siste alternativet. 

Overlevelse
For to år siden var Sara Omar innlagt på psykiatrisk sykehus etter flere selvmordsforsøk. Da gikk det opp for henne at hun kunne skrive en bok og gi smerten vinger i stedet for å stenge den inne - og på den måten overleve. «Jeg har vært i Danmark i 15 år. Jeg har slitt for å lære dette språket, jeg har slitt for å få statsborgerskap, jeg har slitt for å få førerkort,» sier hun til Klassekampen. «Alt dere tar for gitt, har vært en kamp for meg.» 

Kilder: Dagens Næringsliv og Klassekampen

Sara Omar (f. 1986) er kurdisk-dansk. Hun har bodd i Danmark siden 2001. Hun er født og oppvokst i Kurdistan, men måtte flykte derfra på slutten av nittitallet på grunn av krig. Omar studerer statsvitenskap og er aktiv i flere av Danmarks kvinneorganisasjoner. Hun har tidligere bidratt med dikt i antologiutgivelser. Dødevaskeren er hennes romandebut. 

Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven

Hør utdraget